helgetur.net 
- på tur i natur og kultur på Helgeland 
   Home      025 Boergefjellet 1
 
Tur nr. 25 / 25. - 27. jul. 1990:
 
Børgefjellet (Austre Sipmeken) Røyrvik / Sverige
          Dag 1 - kjærlighet ved første blikk
 
 
 
 
Kartlink - dag 1
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
nn 
 
Dag 1:
Start:
14:25
Framme: 
19:45
Starttemperatur:
+ 20 *
Vær:
Lettskyet / sol.
 
 
 
 
Kjærlighet ved første blikk
  
Alt var pakket og klart for avreise til Børgefjellet - dette vidstrakte fjellområdet i grensetraktene mellom Nordland, Trøndelag og Sverige. Og det var nettopp i Sverige Magne, pappa og jeg hadde tenkt å starte fjellturen. Tross sin nære beliggenhet, hadde jeg kun vært innenfor grensene til nasjonalparken en gang tidligere (en skitur til Jengelen), mens pappa aldri før hadde opplevd Børgefjellet. Fra sør kom Magne, som hadde tatt til orde for Sipmeken-området, og det ble avtalt at vi skulle møtes på Namsskogan.
 
Som sagt, så gjort. Etter å ha hilst på Magne og hunden Bessi, kjøpte vi fiskekort, før bilturen fortsatte østover, forbi stora Blåsjön og helt fram til utgangspunktet ved Stekenjokkvägen. Børgefjellet lå foran oss, og jeg gledet meg til å komme i gang. Men først måtte vi hive i oss litt mat og ha oss en kopp kaffe.
 
 
 
 
Framme ved utgangspunktet ved Stekenjokkvägen gjøres de siste forberedelsene før vi legger i vei. 
 
 
 
I halv tretida var vi i gang, men i og med at ingen hadde husket å ta med Ranseren-kartet, som dekker de aller østligste delene av Børgefjell nasjonalpark, ble vi i tvil om hvor brua over Jetnamselva befant seg. For bru, det skulle det være, hadde vi fått opplyst. Men etter å ha basket oss gjennom krattskogen fram til elvebredden, var det ingen bru å se. Magne mente at brua måtte befinne seg lenger oppover elva, noe som viste seg å stemme, og etter litt om og men, kom vi oss over den strie Jetnamselva.
 
Sekken kjentes uvanlig tung ut, men heldigvis var landskapet greit å ta seg fram i, og vi kom stadig høyere opp i terrenget. I en liten bekkedal var det på tide med en ny kafferast, før vi kom på toppen av høgda og fikk en strålende utsikt ned mot østre Sipmeksjøen. For en natur! I vest omkranset ville og til dels snødekte fjell den grønne og innbydende Sipmekdalen. Dette var i sannhet kjærlighet ved første blikk, og vi måtte igjen sette oss ned, bare for å absorbere de mektige naturinntrykkene.   
 
 
 
 
 Østre Sipmeksjøen åpenbarer seg.
 
 
 
 
Det var nedoverbakke helt ned mot vatnet, men denne var lengre enn det jeg først fikk inntrykk av. Da vi nærmet oss riksgrensen, som skjærer tvers over østre Sipmeksjøen, så vi at det var folk ute på et nes. Vi hilste på disse, før vi fortsatte litt lenger vest og etablerte oss. I og med at vi hadde tatt oss svært god tid på turen inn mot Sipmeken, hadde det allerede rukket å bli kveld, men nå var vi snare med å få fram fiskestengene og kaste uti.
 
Etter et heller magert utbytte så langt, kom personene på neset forbi, og det viste seg at det var to trivelige karer fra Trondheim. Det tok ikke lang tid før mosvikingen Magne og pappa kom opp med hver si flaske, og det ble til at vi tilbrakte resten av kvelden i lag med de to naboene våre. Selv stod jeg over drikkinga. Utpå seinkvelden var situasjonen den, at pappa ikke var i stand til å sette opp vårt nyinnkjøpte tremannstelt, Rondeslottet, så det oppdraget fikk jeg æren av å ta meg av på egen hånd.