helgetur.net 
- på tur i natur og kultur på Helgeland 
   Home      108 Elgviddevatnet 2
 
Tur nr. 108 / 20. - 22. jul. 1994:
 
Elgviddevatnet / Jordbruvatna Grane / Brønnøy
          Dag 2 - høyt og lavt
 
 
 
 
Kartlink
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
nn 
 
Dag 2: Elgviddevatnet - Grunnvasstinden - Nedre Jordbruvatnet
Start:
12:10
Framme: 
14:40 ("Sørelva") / 17:10 (Grunnvasstinden) / 24:00 (Nedre Jordbruvatnet)
Vær:
Sol fra klar himmel.
 
 
 
 
Høyt og lavt
 
I et praktfullt vær la jeg Elgviddevatnet bak meg, og tok fatt på ferden videre sørover mot Jordbruvatna. Dagens etappe begynte med å ta meg oppover fjellsida øst for vatnet, mot tjønn 762. Deretter bar det nedover mot et dalføre som kommer inn fra øst, Sarvejællan Åarjelguevtele. Dalføret har ikke noe norsk navn, men direkte oversatt fra sørsamisk blir det "Elgdalen(s) sørvidde". Jeg var spent på om jeg ville få problemer med å krysse elva som renner gjennom nevnte dal, men det var ingen grunn til bekymring. 
 
 
 
 
"Sørelva", som jeg yndet å kalle denne elva under planleggingen av turen, viste seg nokså uproblematisk å forsere. 
 
 
 
Jeg gikk så bortover mot Grunnvasstinden, som virket veldig fristende i det fine sommerværet. Ved ei lita tjønn (618 moh) nedenfor tinden satte jeg sekken fra meg, og tok fatt på bestigningen. Jeg mente at en slak fjellrygg fra nord var den mest opplagte ruta, dermed måtte jeg først gå et stykke nordover. Litt småtrøblete å komme seg opp på selve ryggen, men da jeg først var oppe var ryggen fin å følge helt til topps. Landskapet var vilt og øde - og spennende, særlig i vest, der Breidvasstinden dominerte.
 
Fem timer etter at jeg startet fra teltplassen ved Elgviddevatnet stod jeg på toppen av Grunnvasstinden (1077 moh). Utsikten fra denne tilsynelatende anonyme fjelltoppen innfridde alle forventninger. Både Elgviddevatnet (i nord) og de to Jordbruvatna (i sør) var synlige herfra. De ville fjelltraktene i vest var selvsagt også et flott skue, men det mest spektakulære syntes jeg utsikten utover Tosen var. Ganske sært å i det ene øyeblikket føle seg langt inne i fjellheimen, for så å skue utover en fjord i det neste. 
 
 
 
 
 Utsikt mot den navnløse dalen i øst. Langskardnasen og Langskardfjellet i bakgrunnen.
 
 
 
 
 
 
Tosen - slik den arter seg fra Grunnvasstinden.
 
 
 
 
 
 
Breidvasstinden (1224 moh) i vest - Grane kommunes vestligste punkt og Brønnøy kommunes høyeste fjell. 
 
 
 
 
 
 
Det ligger fortsatt mye is på Jordbruvatna, konstaterer jeg.
 
 
 
 
Etter å ha lagt ut en pose med blyant og papir med noen notater fra min egen tur i den lille toppvarden, gikk jeg ned mot sekken igjen. Der ble det middag, bestående av stekt bacon - og ingenting annet! Jeg innså der og da at dette ble i skrinneste laget, men jeg fikk bare klare meg med det jeg hadde.
 
Ferden videre mot øvre Jordbruvatnet gikk gjennom et nokså knausete landskap, og jeg var temmelig sliten da jeg kom fram til vatnet, som for øvrig var islagt. Jeg var klar for å finne meg en teltplass, men det var lettere sagt enn gjort i denne steinørkenen. Videre sørover var det greiere å gå, men teltplasser var det vanskelig å finne. Jeg fortsatte på rent trass, og kom så til nedre Jordbruvatnet. Dette vatnet var stort sett isfritt og den klare kveldshimmelen speilet seg i den blanke vannflata. Ubeskrivelig vakkert! 
 
 
 
 
 
Nedre Jordbruvatnet åpenbarer seg.  Vatnet speiler alle snøflekkene rundt, slik at de blir til snodige figurer.
 
 
 
 
Langs østsida av nedre Jordbruvatnet gikk jeg mer eller mindre på autopilot, og først ved utløpet av vatnet gjorde jeg ende på dagens etappe. Da var det midnatt, og jeg hadde vært på farten i nærmere et halvt døgn. Jeg skulle nok alltids funnet meg en teltplass tidligere, hvis jeg hadde lett nok, men jeg var så innstilt på å legge Jordbruvatna bak meg før jeg tok kveld at jeg bare fortsatte og fortsatte. Og her ved utløpet var det veldig greit å sette opp teltet.  
 
 
 
 
 
Ved midnatt er jeg omsider framme, og tar et tilbakeblikk mot Grunnvasstinden som jeg besteg tidligere på dagen.
 
 
 
 
Tolv ryper ble observert på turen fra Elgviddevatnet. I tillegg så jeg en røyskatt i ei ur på østsida av øvre Jordbruvatnet - for øvrig første gang jeg blir vitne til en slik skapning. Ellers var det et overraskende rikt fugleliv i de karrige omgivelsene langs Jordbruvatna. Jeg var sliten og trøtt, og sovnet fort.