Tur nr. 108 / 20. - 22. jul. 1994:

 

Elgviddevatnet / Jordbruvatna Grane / Brønnøy

          Dag 3 - tort og svie

 

 

Tort og svie

  

Før jeg pakket ned teltet gikk jeg nedover langs Jordbruelva en drøy km, helt til den kaster seg utfor fjellsida i noen viltre fossefall. Kanskje ikke like spektakulært som fossen ved Elgviddevatnet, men også dette et mektig skue.

 

Gårsdagens marsj kjentes godt i kroppen, men i halv ett-tida kom jeg meg omsider i gang med turens tredje og siste etappe. Det bar først oppover fjellsida i øst et stykke, før jeg tok sikte på å følge en markant fjellrygg ned fra fjellet. Denne ryggen virket logisk å følge ut fra kartet, men i virkeligheten var den knausete og fæl, og ikke helt enkel å ta seg nedover. Til å begynne med var solsteiken den verste påkjenningen, men etter hvert ble vannblemmene under føttene det verste.     

 

 

Etter hvert ble smertene såpass store at jeg hadde betydelige problemer med å ta meg fram. Å legge ut på en slik tur i gummistøvler betalte jeg nå dyrt for. Innimellom måtte jeg bare vrenge av meg støvlene og foreta en amatørmessig form for fotsoneterapi! Fra høydepunkt 575 på fjellryggen gikk jeg på skrå ned mot Jordbruelva, som ble fulgt nedover mot nok en vakker foss. Deretter bar det et stykke oppover lia mot Fatfjellet, før jeg kom ned på en anleggsvei. Denne fulgte jeg mot Tosenveien.   

 

 

Det "brant" fremdeles under føttene da jeg var framme, men det føltes likevel fantastisk å ha klart å gjennomføre denne turen - min lengste alenetur noen gang. Måten jeg hadde planlagt å komme meg hjem på var å haike! Etter kort tids venting fikk jeg skyss med Tore Svartvatn.

 

Turrapporten er basert på en originaltekst fra 1994.