helgetur.net 
- på tur i natur og kultur på Helgeland 
   Home      123 Boergefjellet 3
 
Tur nr. 123 / 12. - 15. aug. 1995:
 
Børgefjellet (Søre Biseggvatnet) Grane / Hattfjelldal
          Dag 3 - i måneskinn
 
 
 
 
Kartlink
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
nn 
 
Dag 3: Tjohkelenjabpe - Jengelvatnet
Start:
14:35
Framme: 
19:35
Vær:
Overskyet - klart mot natt.
 
 
 
 
I måneskinn
  
Jeg drøyde lenge før jeg fikk pakket og dratt. Det kjentes i kroppen at jeg hadde to dager med lange vandringer bak meg, samt en bestigning av Kvigtinden. Men omsider var jeg i gang. Jeg fulgte vassdraget fra Vajavatnet nedover mot Litj-Kjukkelen i et bedagelig tempo. 
 
 
 
 
Leirplassen min ved Tjohkelenjabpe. 
 
 
 
 
 
Vajavasselva.
 
 
 
Her ved Lille Kjukkelvatnet var det fint syntes jeg, og jeg måtte bevilge meg en liten pause ute på et nes. Området er da også svært populært for sportsfiskere fra fjern og nær.  
 
 
 
 
Ved Litj-Kjukkelen.
 
 
 
Vajavasselva var atskillig verre å krysse enn antatt, men jeg kom meg over til slutt. Nedover mot Jengelen gikk ferden vestover igjen, og på denne strekninga var det nesten som å vandre på en gressplen. Svært lettgått terreng med andre ord. Malingslukta fra den nymalte "Vefsnhytta" kjentes godt. "Granehytta" en drøy km lenger vest hadde en litt mer diskret framtoning. Sistnevnte hytte hadde etter sigende blitt gjenoppsatt og restaurert. Disse to hyttene er blant svært få hytter i nasjonalparken.
 
 
 
 
Strekningen mellom Litj-Kjukkelen og Jengelen viser seg svært lettgått.
 
 
 
 
 
Vefsnhytta er nymalt. 
 
 
 
 
 
 Jengelvatnet kommer til syne.
 
 
 
 
Jeg valgte å slå leir oppå en markert morenehaug ved Jengelvatnet, et stykke ute på ei stor halvøy nordvest i vatnet. Her hadde jeg en flott utsikt utover vatnet. Og ettersom jeg befant meg på ei halvøy hadde jeg vann på de fleste kanter. Det var for øvrig ei flott lita sandstrand nedenfor morenehaugen.
 
Natta ble klar og kald, men veldig vakker. Så snart mørket senket seg åpenbarte det seg en fortryllende stjernehimmel over Jengelen. Månen kom så opp bak fjellranden i øst og skinte ned på vannflata. Ubeskrivelig vakkert! Oppe på morenehaugen, like ved teltet, satt jeg og så utover det måneopplyste fjellandskapet, før jeg til slutt krøp inn i teltet.