helgetur.net 
- på tur i natur og kultur på Helgeland 
   Home      182 Elgviddevatnet 3
 
Tur nr. 182 / 11. - 14. jun. 1999:
 
Elgviddevatnet Grane / Brønnøy
          Dag 3 - funn og fall 
 
 
 
 
Kartlink
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
nn 
 
Dag 3: Grunnvasstinden 
Start:
15:25
Framme: 
22:10 
Tilbake:
03:15 
Vær:
Overskyet - regn. Vind på toppen.
 
 
 
 
Funn og fall
 
Et grått skylag hadde bredt seg over himmelen, og erstattet gårsdagens eksepsjonelt gode vær. Den noe solbrente huden hadde ikke så veldig mye i mot dette. Været var ikke verre enn at en topptur lot seg gjøre, og Grunnvasstinden på sørsida av Elgviddevatnet var målet. Mens gårsdagens tur ned i Grunnvassdalen foregikk til fots, tok vi i dag skiene fatt. Det hadde imidlertid rukket å bli ettermiddag før vi omsider kom oss av sted.
 
Fra teltet gikk vi først opp mot topp 811 og ned i dalføret på sørsida. Selv om det fortsatt var ganske så vinterlige forhold ved Elgvidda, var de fleste elver og bekker åpne. Derfor var vi spente på hvor høyt opp i nevnte dalføre vi måtte for å komme oss over elva i dalbunnen. Et stykke opp måtte vi, men vi lyktes med å komme over ei noe sprukken snøbru i nærheten av et lite fossefall. Derfra tok vi oss opp på en markant fjellrygg på sørsida av vatnet, og denne ble fulgt et par km vestover. 
 
 
 
 
På vei opp på fjellryggen, som følges vestover mot Grunnvasstinden. 
 
 
 
På vei ned fra ryggen gjorde vi et snodig funn. Det var et fragment av en større gjenstand, som bl.a. bestod av jern. Gjenstanden hadde vært sylindrisk, med ca 17 cm i diameter. Vi spekulerte litt i om det kunne ha vært en del av ei bombe fra 2. verdenskrig, men følte oss slett ikke overbeviste.
 
I søkket mellom fjellryggen og Grunnvasstinden, ved en bekk, gikk vi i gang med dagens middag. Allerede nå fikk vi stiftet bekjentskap med kveldens første regnskur, og vi ble litt i tvil om det var hensiktsmessig å fortsette opp på tinden. Men da det igjen ble opphold, samt det faktum at det er irriterende å måtte gi seg, bestemte vi oss for å gjøre en bestigning. Etter å ha tatt oss helt bort til foten av Grunnvasstinden, satte vi fra oss skiene, og fortsatte oppover med kun skistavene.
 
Jeg hadde vært på fjelltoppen tidligere, nærmere bestemt sommeren 1994, mens det for Jans del var helt nye fjelltrakter. Det var en kurant affære å ta seg opp østryggen (på den første turen gikk jeg oppover den slakere nordryggen), og snart fikk vi en flott utsikt mot det langstrakte øvre Jordbruvatnet, som ligger kloss inntil Grunnvasstinden på sørsida. Da dette vatnet ligger omlag 100 m høyere enn Elgviddevatnet, var det selvsagt dekket av is.
 
Oppe ved toppvarden var jeg spent på om jeg ville finne igjen notatene mine fra den 21. juli 1994, og jammen fant jeg ikke disse igjen! Etter at plastposen var fiklet fram fra toppvarden kunne jeg konstatere at kun én fjellvandrer hadde skrevet seg opp - mindre enn én måned etter at jeg hadde vært der! Gjorde noen kortfattede betraktninger fra dagens tur, før jeg la skribleriene tilbake igjen.
 
Mens vi satt og speidet nordover ble været gradvis dårligere. Jan påstod at Storm værtjeneste hadde meldt bedring i været utover dagen, mens meteorologisk institutt kunne melde om en motsatt værutvikling. Det var tydelig at det var sistnevnte institusjon som fikk rett.
 
Etter å ha sittet godt og vel to timer på toppen var det på tide å ta fatt på nedoverturen mot skiene og så tilbaketuren mot teltet. Men før toppen ble forlatt ved midnatt, klarte jeg å foreta et spektakulært fall. Jeg skled på noe is kloss inntil toppvarden, ramlet bakover og deiset bakhodet i isen. Etter at stjernene og planetene i sirkulær bane rundt hodet mitt begynte å avta, gikk vi nedover.
 
Nede ved skiene så vi at Grunnvasstinden hadde begynt å bli innhyllet i regnskyer, og været ble i det hele tatt stadig dårligere. I stedet for å ta oss opp på fjellryggen, gikk vi nå langs med ryggen på nordsida, og over elva på samme sted som vi hadde kommet. Det siste stykket mot teltleiren fulgte vi østbredden av Elgviddevatnet. På tilbaketuren vekslet vi mellom å gå på ski og til fots. Vel framme ved teltet var jeg ganske så gjennomvåt. Det hadde da blitt langt på natt.
 
Utrolig mye rype å se - overalt! Til og med på toppen av Grunnvasstinden var det rype! Etter å ha skiftet til tørt, gikk Jan og jeg i gang med "middag" da klokka nærmet seg 04:00. Mens vi inntok måltidet veltet brenneren som vi hadde plassert i innerteltet, og brant hull i både liggeunderlaget og teltgulvet. Brenneren var heldigvis slukket, men fortsatt svært varm. Selv om det var irriterende med dette uhellet, kunne det gått verre.