Tur nr. 187 / 5. - 15. aug. 1999:

 

Børgefjellet (Store Kjukkelen) Grane / Hattfjelldal

          Dag 7 - solformørkelse og solnedgang

 

 

Solformørkelse og solnedgang

  

Fra leirplassen min gjennom flere døgn ved Stor-Kjukkelen var det på tide å komme seg videre. Men før jeg gikk ville jeg få med meg solformørkelsen som skulle inntreffe i dag. Begivenheten hadde jeg forberedt meg til ved å ta med meg et lite, rundt sveiseglass (diameter ca 5 cm), som til alt hell gikk an å legge foran tele-objektivet på speilreflekskameraet. Så lenge kameraet var rettet oppover mot himmelen lå sveiseglasset i ro. Da sola var bak en sky så jeg himmelfenomenet og fikk knipset et bilde. 

 

 

Det var nesten litt vemodig å forlate den fine leirplassen min på vestsida av store Kjukkelvatnet, der jeg hadde holdt til i dagesvis. Men lysten til å oppleve nye områder av Børgefjell nasjonalpark var, når sant skal sies, mer framtredende. Klokka hadde blitt nærmere tre på ettermiddagen da jeg tok sekken på ryggen og labbet i vei mot nord. Først gikk ferden gjennom et lettgått terreng i nordøstlig retning, mellom de to Gahpesnjuenienjaavretjh (norsk: "Gapsnasvatna"), og nedover en bekkedal.    

 

 

Ved Storskavlbekken, som er ei nokså stor breelv fra breene i Kvigtindmassivet, laget jeg middag. Vann hentet jeg derimot ikke i den sedimentførende elva, men fra en liten bekk. Også i dag lå toppen av Kvigtinden innhyllet i skyer - ikke akkurat et uvanlig syn. Storskavlbekken var grei å krysse såpass seint på året, og etter å ha gått over et lite åsparti var jeg klar for dagens andre elvekryssing - austre Simskardelva. Også denne elva (som for øvrig renner ned i Tiplingan) var en uproblematisk affære.

 

Båttjønnområdet var målet for dagens etappe, men om det ble leir ved den øvre eller nedre Båttjønna (ca en km distanse mellom dem) var av mindre betydning. Aller helst håpet jeg å kunne ta inn på den temmelig medtatte Båttjønnhytta ved den nedre tjønna, men da jeg så at det røk fra pipa gikk jeg ufortrødent videre. I denne hytta ble Jan og jeg værfaste påsken 1997, og måtte avbryte den planlagte skituren vår gjennom Børgefjellet. Bare det å gå på do var en utfordring og en påkjenning i snøføyka.

 

 

Øvre Båttjønna dukket opp foran meg, og dagens etappe var kommet til ende. Det blåste friskt her oppe, og utpå tjønna - som for øvrig er en god del større enn nedre Båttjønna - var det betydelig bølgedannelse. Overraskende nok var det noe vrient å finne en velegnet teltplass, men det lyktes til slutt. Fin utsikt mot Kvigtindmassivet i sørvest og den karakteristiske og avrundede Rainesklumpen, 15 km lenger øst. De trauste og grå Gapsfjella, samt litt av Tiplingan, var også synlige herfra.

 

 

Litt dyreliv så jeg også i dag. I tillegg til ender på Båttjønna så jeg bl.a. to rein. Nord for Kjukkelvatnet var det satt opp en inngjerding. På kvelden løyet vinden noe, selv om en kald trekk fra nord holdt stand. Ettersom det fantes en del vierkratt i området fyrte jeg opp et bål, som brant i knapt en time. Gikk så opp på en haug bak teltet og satte meg. Selv om Halvdan Sivertsen vanligvis ikke er "min" musikk, var hans Vårvisa rørende vakker å lytte til, mens jeg bevitnet en nydelig solnedgang i nordvest.