helgetur.net 
- på tur i natur og kultur på Helgeland 
   Home      407 Roedoeya 2
 
Tur nr. 407 / 27. - 28. jul. 2011:
 
Rødøya / Rødøyfjellet Alstahaug
          Dag 2 - dehydrert og solbrent 
 
 
 
 
Kartlink
 
 

Helleristninger
 
 
 
 
 
 
 
 
nn 
 
Dag 2: Rødøyfjellet
Start:
11:05
Framme: 
12:35 (Rødøyfjellet) 
Tilbake:
15:20 (leirsted) / 16:20 (hentet med bil ved Rødøyvågen)
Temperatur:
+ 23 * ca 
Vær:
Delvis skyet / sol - lettskyet / sol.
 
 
 
 
Dehydrert og solbrent
 
Som forventet våknet jeg opp til godvær - noe som var ensbetydende med topptur til det drøyt 300 m høye Rødøyfjellet. Etter frokost tok jeg på meg en lett sekk og la i vei langs grusveien. Traff på ei dame som forklarte hvor jeg burde ta av fra veien. Ved Rødøygården måtte jeg først over et jorde, så gjennom ei grind. Videre var det lett å følge den merkede løypa oppover. Tipset viste seg å stemme.    
 
 
 
 
En solrik morgen. 
 
 
 
Klikk på bildet for å forstørre. 
 
Fra denne lille vika så jeg ei trane ta til vingene kvelden før. Nisa var dessuten aktiv. 
 
 
 
 
 
Det særpregede Rødøyfjellet er dagens turmål.
 
 
 
 
 
Et hus på Rødøygården, omgitt av osp.
 
 
 
Det var et temmelig spesielt fjell å ta seg oppover, med sin rødaktige farge, og landskapet var ikke helt ulikt det man finner i gamle western-filmer. Men utsikten, som snart begynte å gjøre seg gjeldende, avslørte at jeg befant meg i Nordland og ikke i ville vesten. Fjellet viste seg lettgått, og merkingen var dessuten god. Etter hvert ble det røde fjellet avløst av gress og annen vegetasjon, og en tydelig sti kom til syne.
 
 
 
 
Et rødt fjell.
 
 
 
 
 
 Et stykke følger jeg en god sti oppover.
 
 
 
  
La merke til at det var folk på toppen - eller rettere sagt på et utsiktspunkt, der den merkede stien slutter. Selve toppen ligger noen hundre m lenger nord. Det var to damer og en mann som hadde tatt turen opp, og mens damene tok fatt på nedturen ble jeg stående og pratte med mannen. Det viste seg at han var her fra øya, og at han hadde gode kunnskaper om øyas fornminner. Bl.a. opplyste han meg om at det hadde blitt gjort et funn av et skip med en mann ombord, og om hulemalerier på ei naboøy.
 
 
 
Klikk på bildet for å forstørre.
 
 
 Mindlandet i sørvest. 
 
 
 
 
Klikk på bildet for å forstørre. 
 
Sørover Tro. Rødøyvågen i forgrunnen og Høyholmstindan i bakgrunnen. 
 
 
 
 
Skrev meg opp i den utlagte boka, før jeg fortsatte. Overraskende mange hadde skrevet seg opp, så Rødøyfjellet er tydeligvis populært å bestige. Oppover mot toppen på 307 moh. tok det nakne røde fjellet over igjen. Toppen av fjellet var ganske flat, og det var ikke enkelt å avgjøre hva som var det høyeste punktet. Gikk dermed over samtlige knauser for å være på den sikre side.
 
Sørover var det en nydelig utsikt mot øyer som Mindlandet, Hamnøya og Vega. Fjellene på sistnevnte øy stakk opp av skodda som lå ved havnivå der ute. I vest og i nord tok Tjøtta og Alsta med De syv søstre mye av oppmerksomheten, samt småøyene Haltøya og Bærøya, like nord for Rødøya. Mot øst så jeg rett innover Halsfjorden og litt av fjordarmen Grytåfjorden.     
 
 
 
 
 
Jeg nærmer meg toppen av Rødøyfjellet.
 
 
 
 
 
 
Fra toppen har jeg en fin utsikt østover Halsfjorden.
 
 
 
 
Klikk på bildet for å forstørre. 
 
Vestover mot Tjøtta og skjærgården utenfor.
 
 
 
 
Klikk på bildet for å forstørre. 
 
Fjellene på Vega stikker opp av skodda langt ute i havet.
 
 
 
 
Her oppe på toppen av Rødøyfjellet forsvant den siste skvetten appelsinjuice. Det var en stor tabbe å ikke ha med meg mer, men det var lite jeg kunne gjøre med det nå. Bekker med friskt vann var nærmest ikke-eksisterende på hele øya - i hvertfall såpass seint på sommeren. I tillegg begynte sola for alvor å ta tak - så resten av turen ville nok bli en sann prøvelse. Planen om å fortsette over toppen og ned fjellet på nordsida ble imidlertid holdt fast ved. 
 
 
 
 
 
Jeg vil fortsette over toppen, og ned på nordsida. Utsikt mot bl.a. Haltøya og Bærøya.
 
 
 
 
Fjellet var stort sett lettgått også på nordsida, men et kort stykke nesten helt nede ved havnivå viste terrenget seg litt mer krevende (dvs området mellom Ytterodden og vika lengst nord på øya).
 
 
 
 
 
Fjellet viser seg lettgått også på nordsida av toppen.
 
 
 
 
Formen var allerede nå temmelig rusten. Jeg var tørst, gikk sakte og hadde pådratt meg en lei hodepine - men det var ikke annet å gjøre enn å holde ut. Heldigvis var det en lettgått sti fra sommerhusene på Tangen og sørover langs med fjellet mot veien. Den siste biten av stien er for øvrig den samme som jeg gikk i går - til helleristningsfeltet på Valen. Også på denne stien kom jeg forbi et eldgammelt fornminne - nemlig en fallos. Ikke fullt så flott og fin som marmorfallosen på Glein på Dønna, men likevel spesiell.
 
Tilbake ved leirplassen, demonterte jeg teltet og pakket sekken, før jeg bega meg langs grusveien mot fergeleiet. Normalt er ikke fire km noe problem, men i den tilstanden jeg nå var i - dehydrert og solbrent - måtte jeg virkelig stålsette meg. Bøyde meg ned for å drikke av noe som lignet en bekk, men vannet hadde en ekstrem myrsmak, og alt kom opp igjen!
 
 
 
 
 
Fra sommerhusene på Tangen følges en lettgått sti langs Rødøyfjellet tilbake.
 
 
 
 
Omtrent halvveis langs veien ble jeg stoppet av en bil, og tilbudt skyss av et ektepar litt oppi årene. Dette har skjedd meg mange ganger ute på øyene, og denne gangen takket jeg ja. Da jeg fortalte at jeg hadde gått tom for drikke ble jeg tilbudt flaskevann, men da vannet smakte like surt som alt annet vann på øya, nøyde jeg meg med en halv slurk. En fin gest uansett. Damen fortalte at Tro visstnok er et av landets minste steder med eget postkontor. Dette er visst åpent bare et par timer om dagen.
 
Vel framme ved fergeleiet var det ingen andre å se, så jeg ringte mannskapet på ferga for å få dem til å legge til. Dette hadde jeg strengt tatt ikke behøvd, da den ene bilen etter den andre kom. Jeg kom i prat med en MC-sjåfør fra Sandnessjøen som hadde hytte her. Det viste seg at han hadde sett teltet mitt fra hytta si. Ferga kom, og omsider kunne jeg gå i land på Tjøtta - rødere i trynet enn Rødøyfjellet. Det ble for øvrig konsumert formidable mengder forfriskninger, før jeg satte meg bak rattet.