helgetur.net 
- på tur i natur og kultur på Helgeland 
   Home      438 Bolga 3
 
Tur nr. 438 / 12. - 14.  jun. 2013:
 
Bolga / Bolgtinden Meløy
          Dag 3 - bergtatt!
 
 
 
 
Kartlink
 
 
 
Utsiktsbilder
 
 
 
 
 
nn 
 
Dag 3: Bolgbørra
Start:
00:05
Tilbake: 
06:30 (teltleiren) / 09:05 (havna)
Starttemperatur: 
+ 15 * ca 
Vær:
Delvis skyet / klart - delvis skyet / sol - overskyet.
 
 
 
 
Bergtatt!
 
Med lette dagstursekker labbet vi i vei midt på natta fra teltleiren i retning skolen. Nå skulle endelig øyas største attraksjon, Bolgbørra, tas nærmere i øyesyn. Vi hadde på forhånd lest om hvor storslått denne enorme fjellkløfta skulle være, men å få oppleve den i virkeligheten ble jo selvsagt noe helt annet. Mens den forrige natta var kjølig, var det nå i natt mildt og fint. Det er noe helt eget å legge ut på tur i den lyse sommernatta - full av forventning om hva turen vil bringe av inntrykk og opplevelser. 
 
 
 
 
Nattvandring. 
 
 
 
Praten gikk uavbrutt, og før vi visste ordet av det befant vi oss på grusveien. Vi hadde gått for langt! Dermed måtte vi et lite stykke tilbake igjen mot skolen, der stien til Bolgbørra starter. Stien tok oss gjennom skogen til en gravlund, der vi fikk fylt opp vannflaskene våre. Vi satte oss ned på en benk ei stund og bare nøt freden og roen som hersket her. Vi fortsatte på en god sti gjennom mørk og dyster plantet skog, før skogen ble erstattet av steinur. Nå nærmet vi oss.
 
 
 
 
God skilting ved gravlunden.
 
 
 
Den gigantiske bergkløfta åpenbarte med ett seg, og det var litt av et syn! Bratte stup på begge sider gjorde at jeg måtte teste ekkoet, og jeg fikk raskt svar på tiltale. Selv når vi snakket lavt med hverandre var det omtrent som om stemmene våre fikk enn litt annen klang. I det hele tatt så var det ei trolsk stemning som rådet i Bolgbørra, særlig nå, midt på natta. Selv om det var steinete, så var det jevn stigning oppover, og det bød ikke på nevneverdige problemer å ta seg fram. 
 
 
 
 
Det er ei trolsk stemning i Bolgbørra.
 
 
 
Av og til måtte vi bare stoppe opp og la blikket fare oppover de bratte fjellveggene. Kun ei strimle av den lyse himmelen var å se over oss - overalt ellers var det stein. Vi var vel begge litt bergtatt av disse mektige omgivelsene. Helt øverst i Bolgbørra fortsatte vi gjennom et hull, som munner ut i fjellsida nord på øya. For å komme opp i hullet måtte vi klatre opp en liten stige, før vi noen meter lenger fram var gjennom hullet og fikk midnattssola rett i fleisen. Ubeskrivelig vakkert!   
 
 
 
 
Tagging eksisterte også på 1950-tallet.
 
 
 
 
 
Bergtatt!
 
 
 
 
 
Det er lys i enden av tunellen.
 
 
 
Klikk på bildet for å forstørre.
 
Og dette er det synet som møter oss.
 
 
 
Klikk på bildet for å forstørre.
 
Midnattssola lyser opp den milde juninatta.
 
 
 
Det er magiske øyeblikk som dette som er mye av drivkraften i å oppsøke naturherligheter "utenom allfarvei", og vi vet da også å verdsette det. Man blir så til de grader belønnet for strevet. I stedet for å gå tilbake, fant vi ut at vi skulle gå ned på nordsida av øya, for så å fortsette fjæra tilbake mot teltet. Noen småbratte partier nedover, men ellers grei skuring. Mens sørsida av Bolga er flat, grønn og frodig, er nordsida steinete og "fæl". Nede ved havet var dagslyset tilbake, og en oter viste seg plutselig. Artig!
 
 
 
 
Blomster og blader.
 
 
 
Klikk på bildet for å forstørre.
 
Det gryr av dag.
 
 
 
 
 
En oter viser seg et øyeblikk, før den forsvinner igjen.
 
 
 
Det var til tider krevende å ta seg fram, særlig med tanke på at Helle fikk litt trøbbel med en hæl, men vi fikk karret oss gjennom den grove steinura - sakte, men sikkert. Over noen hellende svaberg som styrtet rett ned i sjøen var det boltet fast et taugjerde, som var fint å ha. Men omsider flatet terrenget ut, noe som betød at vi straks var framme. Først ville jeg imidlertid ta en titt på den såkalte "ruggesteinen" - ei svær steinblokk som visstnok kan settes i bevegelse med bare håndmakt.
 
Vel tilbake i leiren ble en forfriskende pærecider kjørt ned på høykant, før vi skrev oss opp i trimboka på stedet og brøt leir. Helle gikk i forveien, men jeg tok henne igjen. Det var flere enn oss to som skulle være med Nordlandsekspressen nordover nå på morgenen, og klokka kvart på ni klappet "MS Salten" til kai. Vi forlot Bolga, men tok med oss gode minner herfra. Når jeg på klarværsdager skimter den lyseblå Bolgtinden fra Rødbrekka i Bodø, tenker jeg tilbake på denne vakre øya og den opplevelsesrike turen dit.