helgetur.net 
- på tur i natur og kultur på Helgeland 
   Home      445 Boergefjellet 4
 
Tur nr. 445 / 9. - 14. aug. 2013:
 
Børgefjellet (Nordre Biseggvatnet) Grane
          Dag 4 - i skyggen av Kvigtinden
 
 
 
 
Kartlink
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
nn 
 
Dag 4: Måsskardfjellet S
Start:
13:15
Framme: 
16:50
Tilbake: 
20:10 
Vær:
Overskyet. Regnbyger - regn.
 
 
 
 
I skyggen av Kvigtinden
  
Værforholdene var noe kjøligere i dag, kunne jeg konstatere da jeg stakk nesen ut av teltet. Men bortsett fra dette så været helt greit ut, og jeg spekulerte litt på hvilken topp jeg skulle velge meg i dag. Krokfjellet ville vært det enkleste valget, mens søre Måsskardfjellet ville vært det gjeveste. Etter å ha tygd litt på de ulike alternativene, kom jeg fram til at jeg ville gjøre et forsøk på Måsskardfjellet - et av nasjonalparkens aller høyeste, og høyere enn både Rainesklumpen og Jetnamsklumpen f.eks.
 
Gjorde diverse nødvendige gjøremål i leiren, før jeg labbet i vei østover langs Biseggvatnets steinete strand. I motsetning til gårsdagens tur til Biseggen, hadde jeg tatt sekken på ryggen i dag. I nordenden av vatnet lå det søppel, som noen tydeligvis ikke hadde orket å bære med seg tilbake. Sist jeg vandret langs denne stranda var helt tilbake i 1995, da Jan og jeg var på vår aller første felles Børgefjelltur. Litt rart å tenke på at det hadde gått så mange år.
  
 
Klikk på bildet for å forstørre. 
 
Ut på tur igjen. Kvigtindaksla midt imot og Gaksfjellet borterst. 
 
 
 
Jeg hadde kanskje gått i ti minutter da det begynte å regne! Ja vel, tenkte jeg, så det var en sånn dag i dag. Ustabilt som pokker. Hvis det fortsatte å regne hadde jeg ingenting å gjøre på en høy fjelltopp, selv om regnet var av det lette slaget. Uansett ville jeg ta meg en tur opp mot Kvigvatnet (1090 moh), som ligger rett nedenfor Kvigtinden, så jeg fortsatte å gå. Bygen ble heldigvis kortvarig, og det varte ikke lenge før jeg hadde Kvigvatnet foran meg, fullstendig omgitt av gråstein.    
 
 
 
 
Kvigvatnet kommer til syne. Det samme gjør dagens turmål - søre Måsskardfjellet (1536 moh). 
 
 
 
Fjellryggen bortover mot toppen så grei ut å følge, og selve fjelltoppen lå der og lokket innenfor Kvigvatnet, så jeg bestemte meg for å fortsette. Men for å komme meg opp på fjellryggen måtte jeg gjennom et område med grov steinur. På ca 1200 meters høyde kjentes på nytt regndråper, og straks etter begynte det å regne. Himmelen var faretruende mørk i sørøst, der skyene kom fra, men mer bekymringsfullt var det at de regntunge skyene begynte å sige over Kvigtinden og Kvigtindaksla.
 
Jeg ble i tvil om jeg skulle fortsette eller ei. Uansett var det på tide med en matbete, så jeg gikk ut på et lite framspring, der jeg kunne se rett ned mot nordre Biseggvatnet og teltplassen. 
 
 
Klikk på bildet for å forstørre. 
 
Utsikt mot gårsdagens turmål, Biseggen, Biseggskardet, Rørskardtinden og teltplassen ved Biseggvatnet.
 
 
 
Også denne gangen ble regnbygen nokså kortvarig, og igjen så jeg lyst på livet. Jeg kom meg opp på den store fjellryggen, som jeg begynte å følge nordover. Jeg var nå på 1300 meters høyde, og den fæle steinura var erstattet med lettgått fjellterreng.    
 
 
 
 
Den sørlige utløperen av Måsskardfjellet viser seg lettgått. 
 
 
 
Etter vel 1,5 km gange var jeg på topp 1433, som er som en fortopp å regne. Utsikten var allerede nå formidabel, særlig nedover Biseggskardet, som jeg hadde flere hundre meter under meg, og videre nedover Simskardet.
 
 
 
 
Kvigvatnet fra "oven". Kvigtinden er fremdeles innhyllet i skyer.
 
 
 
Klikk på bildet for å forstørre. 
 
 Fra topp 1433 får jeg et fascinerende skue nedover Biseggskardet og Simskarddalen.
 
 
 
 
Det virket som om været hadde lettet, og skodda som hadde hengt ned i Kvigtinden var iferd med å forsvinne. For å komme meg opp på den øverste toppen av Måsskardfjellet måtte jeg ned et stykke først, og nede i denne forsenkninga mellom de to toppene fikk jeg atter en gang kjenning med grov steinur. Likevel var godfølelsen tilbake. Jeg visste at jeg ganske snart ville stå på toppen av det 1536 m høye fjellet, og speide utover.
 
 
 
 
 
 
 Traversen mellom topp 1433 og topp 1536 (bildet) byr på grov steinur.  
 
 
 
 
Jeg gjøv løs på de siste 150 høydemeterne, og endelig var jeg på toppen av denne kjempen av et fjell - i skyggen av Kvigtinden. Jeg satte meg ned ved den knøttlille toppvarden og beundret utsikten mot nære og fjerne fjell. Noen av dem hadde jeg besøkt tidligere - andre ikke. Når det gjelder toppen jeg nå befant meg på, så prøvde jeg meg på rakkeren allerede i 2003, da jeg hadde base ved austre Måsskardvatnet. Men ustabilt vær, i kombinasjon med den bratte nordsida av fjellet, satte en stopper for toppforsøket. 
 
 
 
 
 
På vei oppover mot toppen ser jeg meg tilbake mot topp 1433. 
 
 
 
 
 
 
Toppen er nådd! Ettersom det er nærmest fullstendig vindstille her oppe blir jeg værende ei god stund.
 
 
 
 
Ute ved kysten på Sør-Helgeland var himmelen klar, og Heilhornet, Kula og Lesshornet var lett å få øye på. Sistnevnte besteg jeg for øvrig tidligere i sommer. Lenger nordover var det adskillig gråere. I sør så jeg bl.a. deler av de store sjøene Tunnsjøen og Limingen. I det østlige Børgefjellet dominerte Rainesklumpen og Jetnamsklumpen synsranden, mens nordre Måsskardfjellet, Simskardfjellet og Golvertinden var naturlige blikkfang i nord. Aller mest ruvet imidlertid Kvigtinden, som virket veldig nær.
 
 
 
Klikk på bildet for å forstørre. 
 
Det østlige Simskardfjellet med Simskardvatnet nedenfor.
 
 
 
 
 
 
Glad og fornøyd.
 
 
 
 
 
 
Kvigtinden (1699 moh) troner i sørøst. Bak til venstre skimtes Jetnamsklumpen.
 
 
 
 
Etter å ha gitt livstegn fra meg per telefon, tok jeg fatt på tilbaketuren. I stedet for å gå via topp 1433, og følge fjellryggen tilbake, ville jeg prøve å ta meg rett nedover mot Kvigvatnet. Her havnet jeg atter en gang i et steinete landskap, og denne gangen var det til dels bratt også. Halvveis nede i bratta angret jeg på valget, men lenger ned ble terrenget gradvis mer medgjørlig. Utrolig nok så jeg blomster midt i ura, over 1200 moh. Gikk ikke helt ned mot vatnet, da jeg ville prøve å holde en viss høyde.
 
 
 
Klikk på bildet for å forstørre. 
 
Den verste bratta er unnagjort, men det steinete landskapet fortsetter forbi Kvigvatnet.
 
 
 
 
Omsider kom elva mellom de to Biseggvatnan til syne nede i dalen, og litt etter åpenbarte nordre Biseggvatnet seg. Mens de siste timene hadde vært tørre, brygget det nå opp til regnvær igjen. Og denne gangen skulle det bli adskillig kraftigere kost enn de to skurene som feide forbi tidlig på turen.
 
 
 
Klikk på bildet for å forstørre.
 
Nedover mot nordre Biseggvatnet brygger det opp til regn.
 
 
 
 
Før jeg var nede ved vatnet hadde det satt inn med et voldsomt regnvær. Shortsen ble snart gjennomvåt, mens skalljakken holdt mål i dette været. Landskapet ble grått, og både Kvigtinden og Gaksfjellet i sørenden av Biseggskardet nærmest forsvant i gråværet. Jeg priset meg lykkelig over at jeg ikke fikk dette været på toppen eller i steinura. Det virket så langt bortover mot teltet, men jeg kom da fram til slutt. Etter en kjapp oppvask forsvant jeg innendørs, og da sluttet det selvsagt å regne!  
 
 
 
 
 
Regn!
 
 
 
 
Tørr, varm og mett etter en bedre middag med betydelige mengder iste for å slukke tørsten, krøp jeg ned i soveposen med kaffe og sjokolade særdeles lett tilgjengelig. Jeg gikk så igang med å gjøre notater for en framtidig turrapport. Da dette arbeidet var ferdig hadde det begynt å bli mørkt ute. Mot natt klarnet det opp, men uten måneskinn på årets Børgefjelltur ble det likevel bekmørkt. Kun ei rype ble observert på dagens fjelltur.