helgetur.net 
- på tur i natur og kultur på Helgeland 
   Home      445 Boergefjellet 6
 
Tur nr. 445 / 9. - 14. aug. 2013:
 
Børgefjellet (Nordre Biseggvatnet) Grane
          Dag 6 - i mål
 
 
 
 
Kartlink
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
nn 
 
Dag 6: Nordre Biseggvatnet - Simskardet
Start:
14:55
Framme: 
19:30
Vær:
Delvis skyet / sol - overskyet.
 
 
 
 
I mål
  
Det var nesten så jeg angret på gårsdagens beslutning om å dra hjem en dag tidligere enn planlagt. Det tunge skydekket som hang langt ned i fjellsidene i natt var borte, og alle fjelltoppene var synlig. Snakk om ustabile værforhold! Men beslutningen var tatt, og jeg så fram til dagens vandring nedover Biseggskardet og Simskardet. Jeg pakket sammen i et svært bedagelig tempo. Tre toppturer de siste dagene og lange vandringer med tung sekk dagene før, kjentes unektelig i beina.    
 
 
 
 
Skydekket har løftet seg igjen.
 
 
 
Klokka hadde nesten rukket å bli tre før jeg kom meg av sted. Med det samme jeg begynner å gå får jeg øye på en reinflokk på 15 - 20 dyr, som beveger seg langs østsida av vatnet. Her hadde jeg holdt til i dagesvis uten å se hverken folk eller dyr, men med det samme jeg forlater stedet skjer det. Artig!
 
Og ikke nok med det! Etter kun fem minutters vandring, øverst i Biseggskardet, treffer jeg på et eksemplar av arten homo sapiens - det første mennesket jeg ser siden hestefølget i Sløkskardet den første dagen. Det var en fjellvant kar på rundt 60 år, og vi stoppet og slo av en prat på fjellfolks vis. Han hadde bivuakk med i stedet for telt, og planla å slå seg til ro enten her inne eller i Måsskarddalen. Jeg fortalte om vakingen jeg hadde observert i nordre Biseggvatnet en kveld, noe han fattet interesse for.
 
 
 
 
Ferden går nedover Biseggskardet. 
 
 
 
Øverst i Biseggskardet måtte jeg ta meg nedover ei småvrien steinur, men da denne var unnagjort ble terrenget svært så lettgått. Antrekket denne dagen var shorts, genser og lue! Det skal svært mye til før jeg fryser på beina, mens lua kommer fort fram på en kjølig dag som denne. Måtte sende et blikk oppover mot toppen av Biseggen, der jeg stod for noen dager siden. For flere hundre år siden var dette området hellig for den sørsamiske befolkningen.
 
Fra Helgeland Historie, Bind 2, s. 196 - 197:
"Fra Røssvatnet nordover til Okstindan fører Bissie-durrie "Helligskaret", forvansket til Bessedør som navn på gården anlagt en gang på 1700-tallet. I Børgefjellet finnes også Bissie-durrie, som fører opp til Bissie-tjahke "Helligfjellet", gradteigkartets Biseggen, og Bissie-jaevrie "Helligvatnet". Dette kan ha vært Børgefjellets "allerhelligste" inntil misjonærene i 1720-årene inndro runebommene, gievrieh, og bidro sitt til at området mistet sin karakter av Finnmork".
 
 
 
 
Et hellig fjell.
 
 
 
Etter hvert kom jeg ned i fjellbjørkeskogen, som til dels bestod av kraftig forvridde trær etter snøskred. Det ble følgelig mer utfordrende å ta seg fram. At det innimellom var blautmyr, gjorde ikke ferden nedover skardet enklere. Omsider kom jeg til munningen av Biseggskardet, der jeg fikk tinget skyss om et par timer. Myrene fortsatte nedover Simskardet, men de var tørrere og bød ikke på nevneverdig trøbbel. Snart kunne jeg høre suset fra Rørskardelva, og derfra visste jeg at det gikk sti videre.
 
 
Klikk på bildet for å forstørre.
 
Biseggskardet kan framvise et vell av terrengtyper. Her er framkommeligheten upåklagelig.
 
 
 
 
 
Etter hvert kommer jeg ned i fjellbjørkeskogen som flankerer Biseggelva.
 
 
 
 
 
 Det langdryge Biseggskardet ligger bak meg. Foran meg ligger det langdryge Simskardet.
 
 
 
 
 
 
 
 Tistel.
 
 
 
 
På en markant morenehaug ved bredden av Rørskardelva traff jeg på stien, og et stykke nedenfor visste jeg at det skulle være bru over nevnte elv. Den siste biten burde m.a.o. være grei skuring. Jeg satte fra meg sekken inntil ei svær furu, og bevilget meg turens siste pause.
 
Mens jeg stod og helte i meg vann, kom det ei dame og en mann gående nedover, og det viste seg at de hadde vært på Rørskardtinden. Helt på toppen kom de seg imidlertid ikke, pga skyer. Paret hadde et prosjekt gående om å bestige alle fjelltoppene i området, med utgangspunkt i hytta si i Fiplingdalen. Vi snakket litt om at det ikke har vært kultur for toppturer på denne delen av Helgeland, i motsetning til jakt- og fiskekulturen, som står sterkt. Trivelig å møte likesinnede!
 
 
 
 
 
På denne morenehaugen treffer jeg både på stien og et par toppturentusiaster. 
 
 
 
 
Klikk på bildet for å forstørre. 
 
De siste par kilometerne nedover Simskardet bør vel gå greit.
 
 
 
 
 
 
Rørskardelva.
 
 
 
 
Etter at Rørskardelva var passert, stod det igjen godt og vel to km. Stien viste seg vanskeligere å holde enn antatt, noe som medførte at jeg rotet meg bort fra den. Det fikk så være, nå gikk det kun på viljen. Paret som hadde vært på Rørskardtinden tok jeg igjen helt på tampen, og nå kom jeg også på stien igjen. Til slutt gikk jeg over Simskardelva på to hengebruer, som så nokså nye ut. Kom opp på veien til avtalt tid, før jeg ble skysset til Tomasvatnet, der jeg hadde bilen min stående.
 
 
 
 
 
Turen avsluttes med å ta meg over Simskardelva.
 
 
 
 
Årets Børgefjelltur var ikke av de lengste, men alle seks dagene var spekket med innhold - enten det var vandringer gjennom varierte landskaper med stor sekk eller det var toppturer. Den vestlige delen av nasjonalparken er unektelig steinete, men samtidig utfordrende og spennende med mange flotte tinder. Jeg hadde i lengre tid bestemt meg for å gjøre stas på 50-årsjubilanten - Børgefjell nasjonalpark - og med denne turen synes jeg det ble en verdig markering.