helgetur.net 
- på tur i natur og kultur på Helgeland 
   Home      455 Aamnoeya 1
 
Tur nr. 455 / 28. - 29. jun. 2014:
 
Åmnøya Meløy
          Dag 1 - smak og behag
 
 
 
 
Kartlink
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
nn 
 
Dag 1:
Start:
17:55
Framme: 
20:50
Starttemperatur: 
+ 13 *
Vær:
Sol fra klar himmel.
 
 
 
 
Smak og behag
  
På ren impuls bestemte vi oss for å sette kursen mot Åmnøya - et turmål Helle og jeg hadde hatt på plakaten lenge. Den relativt store øya sør i Meløy kommune er fullt mulig å nå med bil, om en er villig til å kjøre rundt et par tre fjorder. Men for oss som kom nordfra ville det være adskillig mer tidsbesparende å ta ferga fra Ørnes til Vassdalsvik, for så å fortsette i bil via Grønøya og over til Åmnøya. Dette siste alternativet ble da også valgt.
 
Vi hadde luftet flere muligheter for hvor vi skulle ha teltleiren, bl.a. ved den nydelige sandstranda ved Åmnes camping lengst nord på øya. Men for å kunne være litt mer for oss selv hadde jeg på forhånd sett meg ut Kjørrågvika som en aktuell base. Dit var det ikke langt. Dessuten lå vika fritt og åpent til, ut mot havet, slik at vi garantert ville få med oss midnattssola. Framme ved utgangspunktet vurderte vi først å følge en sti, men siden det virket som om den hadde en litt feil retning, valgte vi heller å følge fjæra.   
 
 
 
 
Vi tar oss sakte, men sikkert vestover Åmnøya langs ei steinete strand. 
 
 
 
 
 
Fjorårets fantastiske tur til Bolga har vi fremdeles friskt i minne.
 
 
 
Det viste seg snart at fjæra var ganske så steinete og ikke spesielt fin å følge. At Helle ikke hadde egnede sko for turen gjorde ikke saken bedre. Men ved å ta tida til hjelp tok vi oss sakte, men sikkert fram, og omsider så vi den forjettede vika nedenfor oss.
 
Kjørrågvika, som jeg hadde håpet skulle være ei idyllisk lita vik med sandstrand, svarte dessverre ikke helt til forventningene. I stedet for sand bestod stranda av stein og grus, og bak den var det rikelig med høyt gress. Ikke særlig innbydende altså. Etter å ha pælmet innpå en iskald og usedvanlig velsmakende Smirnoff Ice, direkte fra frysebagen, gikk vi litt hvileløst rundt for å lete etter teltplass, uten at noe opplagt sted kom til syne. Men til slutt fant vi et brukbart sted et stykke bak stranda, inne i skogen. 
 
 
 
 
Selv om Kjørrågvika ikke er blant Åmnøyas vakreste, er det lite å utsette på været.
 
 
 
Da teltet var på plass, var det på tide med middag - meksikansk gryte. Det hadde allerede rukket å bli seint på kveld, så vi var begge sultne. Plutselig skjer det! Gryta velter, da en av oss kommer borti den. Et hendelig uhell. Til alt hell hadde vi ikke tømt den ferdigstekte kjøttdeigen oppi gryta ennå, så mette skulle vi i hvert fall bli, selv om vi ikke kunne være kresne på smaken. Ved å spe på med rømme og paprika ble det til slutt et fullverdig måltid, og overraskende nok smakte det slettes ikke så verst.
 
 
 
 
Improvisering.
 
 
 
Så var det på tide med dessert. Helle har det gjerne med å overraske på slike turer, og denne gang hadde hun lurt med seg et rikt utvalg av ost og kjeks. Til og med salat kunne hun varte opp med, og da jeg tryllet fram noe rødvin fra ryggsekken, som sporenstreks fant veien ned i våre medbrakte turvinglass, kom godfølelsen snikende. Mygga var riktignok litt plagsom ei stund, men utpå kvelden forsvant den helt og holdent da lufta ble noe kjøligere.
 
 
 
 
Smak og behag.
 
 
 
Det var tydelig at det var flere enn oss som hadde vett til å nyte denne vakre sommernatta. Stadig vekk tøffet det småbåter forbi, og fra Bolga kunne vi innimellom høre musikk. Da klokka nærmet seg ett, og sola står på sitt laveste over horisonten, gikk jeg opp på den nærmeste bergknausen for å få med meg midnattssola. Herfra hadde jeg utsikt nordover mot Meløya og Kunna, så vel som ned mot stranda vår og den markante Harfjelltinden (488 moh.) ytterst på Åmnøya. Alt opplyst av de rødlige solstrålene.
 
 
 
 
Sommernatt i Nordland.
 
 
 
Klikk på bildet for å forstørre.
 
Kjørrågvika og Harfjelltinden opplyst av midnattssola.
 
 
 
Klikk på bildet for å forstørre.
 
Bolga med den karakteristiske Bolgtinden (338 moh).
 
 
 
 
 
Juninatta kan være ubeskrivelig vakker.
 
 
 
 
 
Det strålende nord.
 
 
 
Klikk på bildet for å forstørre.
 
Mot Meløya og Kunna.
 
 
 
Trøtt og brisen var det omsider på tide å krype inn i teltet, og etter å ha gjort de vanlige notatene over dagens små og store hendelser og opplevelser, var sommerens første overnatting i telt et faktum.