helgetur.net 
- på tur i natur og kultur på Helgeland 
   Home      478 Helligvaer 3
 
Tur nr. 478 / 15. - 17. jul. 2015:
 
Helligvær Bodø
          Dag 3 - med stø kurs
 
 
 
 
Kartlink
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
nn 
 
Dag 2:
Start:
09:30 (fra teltplass) / 09:55 (oppstart, båttur)
Framme:
10:30 (Vokkøy)
Tilbake:
12:15 (fra båttur) / 12:50 (ved teltplass) / 16:45 (i havna)
Vær:
Overskyet. Noe yr. Litt vind.
 
 
 
 
Med stø kurs
 
Det hadde blåst opp i løpet av natta kunne jeg konstatere, da jeg fikk stablet meg på beina i ni-tida. Jeg hadde på forhånd inngått avtale om å være med MS Helligvær sin bygderute i dag - en båttur som ville ta oss mellom flere av øyene i været. Dessverre var ikke Helle like gira på denne båtturen som meg selv, så vi ble enige om at jeg skulle ta turen alene. Det er veldig greit at man er såpass fleksible med hverandre at det er rom for å gjøre det en føler for - uten å lage noen stor ståhei ut av det.
 
Etter en snartur innom toalettene på skolen, møtte jeg opp på havna litt før klokka ti, der båtfører Tor Inge var klar til å starte opp. MS Helligvær var en splitter ny hurtigbåt som ble tatt i bruk såpass nylig som i november i fjor, og selv om været var litt rufsete i dag, var det ikke verre enn at jeg gledet meg til å få se litt mer enn bare hovedøya Sørvær. Båten var ikke akkurat full. Faktisk var det kun jeg som var passasjer på denne turen, i tillegg til en trønder som var under opplæring som båtfører.
 
 
 
 
Med MS Helligvær bærer det mellom en rekke øyer. 
 
 
 
Mannskapet holdt stø kurs mellom øyene, og på ferden mot Vokkøya - der jeg hadde avtalt å hoppe i land - var vi innom flere anløpssteder. Jeg fikk låne et kart over Helligvær for å kunne orientere meg, og Tor Inge kom også med diverse informasjon om de forskjellige stedene.
 
Et av anløpsstedene var Storsørøya, der Helligvær kirke befinner seg. Plasseringen av kirka er et kapittel for seg. Ifølge Karstein, som gav oss en historietime på Sørvær i går, er det ganske tilfeldig at kirka står der den står. Da bedehuset, som det den gang var, skulle bygges på slutten av 1800-tallet ble tømmeret og byggematerialene slengt i land på første og beste øy. Man skulle vel tro at de to mest befolkningsrike øyene, Sørvær eller Vokkøy var mest egnet som kirkested, men slik ble det altså ikke.
 
 
 
 
Neste anløp er Storsørøya.
 
 
 
 
 
Kirka på Storsørøya ble bygget som bedehus i 1899 og innviet som kapell i 1908.
 
 
 
 
 
Med stø kurs.
 
 
 
 
 
Et hus med sjel.
 
 
 
Endelig klappet vi til kai på Vokkøya, og jeg gikk i land. Jeg hadde en time og et kvarter til disposisjon, før MS Helligvær kom og plukket meg opp igjen. Det mente jeg var akkurat passe med tid til å få sett seg litt om.
 
 
 
 
 Jeg går i land på Vokkøy, som jeg vil utforske til fots.
 
 
 
 
Tor Inge, som er fra nettopp denne øya, hadde tipset meg om et flott utsiktspunkt, og det var nettopp dit jeg hadde tenkt å sette kursen. Jeg begav meg langs grusveien, og kom ganske snart inn i et innbydende åkerlandskap med flere gamle nordlandshus. Ved veis ende, fortsatte jeg forbi et nydelig hvitmalt hus og oppover knausen like bakenfor huset. Ifølge kartet var dette et av Helligværs høyeste punkt, ragende 46 meter over havflata. 
 
 
 
Klikk på bildet for å forstørre. 
 
 
 Grønt og frodig er det også på Helligværs største øy.
 
 
 
 
 
 
Veien snor seg mellom bygninger av forskjellig alder.
 
 
 
 
Klikk på bildet for å forstørre.
 
Jeg har kurs mot et utsiktspunkt jeg ble tipset om.
 
 
 
 
På toppen var det satt ut bord og benker. Dette passet meg bra, da jeg ennå ikke hadde spist frokost. Den ble av det usunne slaget - vafler med jordbærsyltetøy. Selv om det blåste friskt her oppe, nøt jeg likevel en vidstrakt utsikt. Hele Helligvær-arkipelet var synlig, innbefattet bebyggelsen på Sørvær. I nord og i vest var det hav så langt øyet kunne se. Brått får jeg se Lofotferga passere like utenfor der jeg sitter. Kanskje var det nettopp denne ferga Helle og jeg tok til Værøy tidligere i sommer?
 
 
 
Klikk på bildet for å forstørre.
 
En litt sein frokost inntas her oppe.
 
 
 
 
 
 
Vestfjorden i all sin velde.
 
 
 
 
 
 
Sørover mot Sørvær.
 
 
 
 
Klikk på bildet for å forstørre.
 
Litt av bebyggelsen på Vokkøy, sett fra oven.
 
 
 
 
 
 
Lofotferga passerer.
 
 
 
 
Det var på tide å komme seg ned fra Vokkøyberget, som denne fjellknausen heter, og rusle veistubben tilbake til kaia. Etter noen minutters venting i lag med et par andre sjeler, kom båten. Denne gangen var det flere som skulle i land her. Tor Inge spurte hvordan jeg hadde hatt det, og jeg sa som sant var at Vokkøyberget var et fantastisk utsiktspunkt, tross sin lave høyde. I klarvær kan man visstnok se hele Lofotveggen og fjelløyene ytterst i Røst, samt Trænstaven nede på Helgelandskysten.
 
Vi la til kai i Sørvær og jeg takket for meg. Denne opplevelsesrike turen mellom øyene i Helligvær kostet meg den nette sum av kr 50,-, så en kan trygt si at det var verdt pengene. Før jeg gikk tilbake til teltet stakk jeg hodet inn på arbeidsplassen til Karstein, som hadde lovet å legge fram noen brosjyrer.
 
 
 
 
 
Havna i Sørvær.
 
 
 
 
Tilbake ved teltet ble det litt avslapping, før vi pakket i hop og gikk ned til havna. Vel ombord på MS Skogøy tok vi det nærmest for gitt at vi skulle få en bekvem tur inn mot Bodø - men den gang ei! Hurtigbåten satte i stedet kurs mot det knøttlille Givær, sørvest for Helligvær, og turen dit ble alt annet enn behagelig. Med full speed gjennom et opprørt hav, gjaldt det å holde seg fast i stolene. Baugen slo i vannet så det smalt, og sjøsprøyten stod oppetter vinduene. Hva var dette for et hastverk?
 
På Givær stod sikkert hele øyas befolkning på kaia da hurtigbåten kom inn, og gjorde seg klare for sitt hopp-i-havet-stunt. Innover mot Bodø ble det en langt roligere tur, men enkelte hadde allerede pådratt seg en viss grad av sjøsyke. Tross en røff avslutning, ble turen til Helligvær en flott opplevelse.