Jan og jeg begynte og avsluttet turåret på samme sted. Mosvasstinden var første tur ut, og Mosvatnet rett nedenfor ble årets siste tur. Området ble i begge tilfeller valgt pga laussnø i lavereliggende strøk. Skituren langs Raudvasselvaved Vesterbukta i Røssvatnet i januar ble vakker, da vintersola skinte i fjellsidene mellom snøbygene. Halvannen måned seinere gikk turen til fjellområdet Deavna på svensk side - et nytt og ukjent fjellområde for mitt vedkommende. 

Påsken ble innledet med den årlige turen rundt Litjfjellet, før jeg satte kursen innover Jordbrudalen i et fantastisk vær. Dagsformen viste seg imidlertid elendig, men litt søvn inne i dalen gjorde underverker. Oksfjelltuva var målet for neste tur, men Jan og jeg måtte gi oss på Gråfjellet og Gråfjellhytta, der vi sist var nyttårsaften 1999. Høytiden ble avsluttet med turer til Holmvassdalen og Smalvassdalen. Under førstnevnte tur hadde jeg en flott bålpause ved den idylliske Nordlitjønna. Skiene (Åsnes Sondre) som jeg har brukt på over 80 turer siden 1994 fikk pensjonere seg etter turen til Smalvassdalen.

Fottursesongen begynte tidlig i år. Lene og jeg var allerede i mars på en tur til øya Tautra i Trondheimsfjorden, der vi bl.a. så på gamle klosterruiner. Tidlig i mai kom sommeren til Helgelandskysten. Fire kamerater slo seg ned i Grønsvika i Lurøy, der vi opplevde sol, varme og fantastiske solnedganger. Vi sov dessuten under åpen himmel. Dagen i forveien hadde jeg vært på Lurøya og Lurøyfjellet, der jeg lå og solet meg på toppen! På disse to turene var det sydentemperaturer - lenge før 17. mai.

Årets flotteste tur vil jeg likevel si var turen som startet i Eiterådalen, og gikk gjennom Skjørlægda og Sæterdalen til Visten på sankthansaften. Dette var et helt nytt område for meg. På den andre sida av fjellet, nede i dalen, fant jeg ei åpen og veldig idyllisk lita bu mellom furutrær og brusende elver, der jeg overnattet både på vei vestover og på vei tilbake. Videre nedover mot Visten passerte jeg den store Fallforsen, som var et mektig skue! Et mektig skue var også Bredekforsen i Stormdalen i Rana, en drøy uke tidligere. Jan og jeg besøkte de gamle og avsidesliggende gårdene Bredek og Granneset, ved granas nordgrense.

Kun to skikkelige toppturer ble det i år. Dårtindan i Vefsn fikk endelig besøk. Fra disse tindene så vi kystfjell som Søla, Lurøyfjellet og Hestmannen! I øst ruvet Okstindmassivet med bl.a. Okskalvan, som hadde fått besøk kun to dager tidligere. Fra sistnevnte stjal skodda alt av utsikt, og attpåtil mistet jeg kompaktkameraet. Likevel var det herlig å bestige en Okstind igjen.

Børgefjellet fikk besøk i august, og i år ville jeg utforske de sørlige (og folkerike) traktene. Hovedleiren hadde jeg ved Gaukaren. Under den første delen av turen var myggplagen stor, men det var også idylliske tilstander. Selv om fiske aldri har vært en hovedinteresse, dro jeg en vakker og mild kveld på land den største ørreten jeg noen gang har fått på kroken.

Kun en eneste høsttur fikk jeg til, men den ble til gjengjeld veldig lang. 38 km tilbakela jeg, da jeg fulgte grusveien mellom Hundåla og Halsan i et lunefullt vær, med torden, haglbyger og vind. Ved juletider stod skiturene for døra igjen. Med splitter nye ski og bindinger tråkket jeg innover Laukskarddalen i en forferdelig laussnø, etterfulgt av en fin skitur inn gjennom granskogen i Graneskogenpå selveste julaften, før jeg - som nevnt - avsluttet året der det begynte, på Tosenfjellet.