Tur nr. 7 / 4. mar. 1990:

 

Stavatnet Grane

          - snøstorm!

 

 

Snøstorm!

 

Pappa kjørte meg til Stavassveien, der jeg hadde planlagt å begynne skituren til Stavatnet. Det skulle vise seg å bli en strabasiøs og fysisk meget tung tur.

 

Været var egentlig ganske fint da jeg labbet oppover Stavassveien i et moderat tempo, men det varte ikke lenge før det skyet over. Dessuten begynte det å blåse opp. Det suste godt i granskogen, og snøen føyk rundt anklene. Likevel var sikten helt grei. Jeg fortsatte over Langvassåsen og ned i Stavassdalen. Enkelte steder hadde det blåst såpass at veien var fri for snø. Passerte Stavassgården og fulgte så Stavasselva videre innover dalen, forbi Feitskardelvas utløp (bildet) og opp mot Stavatnet.

 

På tilbaketuren begynte det for alvor å blåse, og det utviklet seg til en skikkelig snøstorm. Det var slitsomt å ta seg fram i all laussnøen. At småbjørka til dels stod svært tett gjorde ikke ferden enklere gjennom skogen. Omsider var jeg tilbake på Stavassveien, men på vei oppover Langvassåsen kjente jeg at slitet hadde satt sine spor. Det røynet på kreftene, og jeg måtte til stadighet stoppe opp. Men jeg fikk presset meg videre, over åsen og helt ned mot Vestersidveien, der pappa hadde ventet ei god stund.

 

Turrapporten er basert på en originaltekst fra 1990.