helgetur.net 
- på tur i natur og kultur på Helgeland 
   Home      142 Boergefjellet 2
 
Tur nr. 142 / 21. - 28. aug. 1996:
 
Børgefjellet (Ranseren) Hattfjelldal / Sverige
          Dag 2 - den som leter skal finne
 
 
 
 
Kartlink
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
nn 
 
Dag 2: Fremstvatnet - Rainesklumpen - Ranseren
Start:
12:25
Framme: 
16:05 (Rainesklumpen) / 19:30 (Ranseren)
Vær:
Sol fra klar himmel.
 
 
 
 
Den som leter skal finne
 
Jeg våknet opp til en strålende seinsommerdag i fjellet. Det passet meg utmerket da plan A var å ta seg over Rainesfjellet og kanskje bestige en av Børgefjells mest iøynefallende fjelltopper - Rainesklumpen. Fra teltplassen på riksgrensen rundet jeg Fremstvatnet på svensk side, før jeg gikk inn i Norge igjen og tok fatt på Rainesfjellets nordhelling. Det var ei drøy fjellside som bestod av stein i alle størrelser og varianter - særlig i høyden, men omsider kom jeg da opp.
 
 
 
 
En strålende morgen i Børgefjellet. 
 
 
 
 
 
 Fra Fremstvatnet legges turen innom Sveariket.
 
 
 
 
 
 
Det begynner pent og pyntlig på vei oppover Rainesfjellet.
 
 
 
 
 
 
Men etter hvert består fjellsida kun av stein - i alle størrelser og fasonger. 
 
 
 
 
 
 
Stein og rein. Okstindan i bakgrunnen.
 
 
 
 
Nå var planen å bestige Rainesklumpen (1.450 moh). Jeg satte fra meg sekken, plugget i lommeradioen og gikk vestover mot denne markante fjellknausen. Det var en ganske uproblematisk sak å ta seg oppover mot toppen, som ble besteget fra sørøst. En fantastisk utsikt over store deler av Børgefjellet åpenbarte seg. De høyeste fjellene i vest, bl.a. Kvigtinden og Golvertinden, tok naturligvis mye oppmerksomhet. Det samme gjorde en mengde vann - deriblant Ranseren på nordsida av Rainesfjellet.
 
 
 
 
 
Rainesklumpen i sikte.
 
 
 
 
 
 
Utsikt fra Rainesklumpen mot Rotnan like nedenfor.
 
 
 
 
 
 
Golvertinden (1.682 moh) med sin botnbre nedenfor er et mektig skue fra sørøst. Tiplingdalen noe nærmere.
 
 
 
 
 
 
Dronningen av Børgefjell - Kvigtinden (1.699 moh).
 
 
 
 
 
 
Ranserdalen med Jetnamsklumpen (1.513 moh) i bakgrunnen.
 
 
 
 
På vei nedover ble jeg med ett i tvil om hvor jeg hadde satt fra meg sekken. Terrenget var svært steinete, og den grønne sekken var rett og slett ikke å se hvor enn jeg vendte blikket. Tenkte at jeg nok ville oppdage den snart, men etter å ha lett ei stund i steinørkenen uten å se snurten av hverken sekk eller fiskestang begynte jeg å bli litt småstressa. Samtidig klarte jeg å se det komiske i situasjonen. Kanskje jeg måtte bli på Rainesfjellet i natt?
 
Endelig dukket sekken opp, og jeg kunne trekke et lettelsens sukk. Nå stod det kun igjen en lang bakke nedover mot Ranseren, som lå og blinket nedenfor fjellet. Det var imidlertid lenger ned enn det virket, og det begynte å røyne på. Siktet meg inn på ei sandstrand vel en km fra riksgrensen. Stedet viste seg å være riktig så idyllisk, og snart stod teltet på stranda - ved selveste Ranseren. Det var mye rein å se på fjellet. Ellers observerte jeg ca 15 ryper på turen og en sommerfugl på toppen av Rainesklumpen!