helgetur.net 
- på tur i natur og kultur på Helgeland 
   Home      158 Boergefjellet 7
 
Tur nr. 158 / 10. - 17. aug. 1997:
 
Børgefjellet (Viermavatnet) Hattfjelldal / Grane / Namsskogan / Røyrvik
          Dag 7 - fire elvekryssinger
 
 
 
 
Kartlink
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
nan 
 
Dag 7: Viermavatnet - Jengelen
Start:
13:05
Framme: 
21:45
Vær:
Sol fra klar himmel.
 
 
 
 
Fire elvekryssinger
  
Noen herlige døgn ved Viermavatnet var kommet til ende, og det var på tide å begi seg vestover. Høytrykket sørget fortsatt for godvær for alle Børgefjelltravere, og selv om det var litt vemodig å forlate den vakre stranda, gledet vi oss til dagens etappe. Mens vi stod og pakket ned i sekkene hørte vi plutselig motordur, og straks etter kom en motorsykkel kjørende like bak teltene våre, langs med vatnet. Dette kom litt bardus på oss, selv om det var en del hjulspor å se i terrenget.
 
Stranda ble forlatt, og vi tok fatt på dagens vandring som skulle innebære hele fire elvekryssinger. Først ut var selvsagt Vierma, som ble krysset like ovenfor øverenden av vatnet. Deretter bar det oppover Gæivennasen, og ned igjen på vestsida, før vi kom til den fryktede Kjukkelelva. Men frykten viste seg ubegrunnet, da elva forholdsvis greit lot seg passere. Deretter stod Biseggelva for tur, og denne var den desidert verste. Elva var stri pga snøsmelting, dog ikke i nærheten av størrelsen på Jengelvassdraget.
 
 
 
 
 På vei over Gæivennasen. Kvigtinden i nordvest.
 
 
 
 
Vi befant oss nå i området nord for Litj-Kjukkelen, og vi begynte å bli sultne. Ved ei lita tjønn (688 moh) slo vi oss ned og gikk igang med dagens middag. En kar fra Oslo kom gående forbi, og vi slo av en prat med ham. Han og kompisen var i Børgefjellet for å fiske - slik jo de fleste er. Av alle vann i Børgefjellet er kanskje Litj-Kjukkelen det mest populære, så om vi ikke hadde støtt på folk her ville det vært svært overraskende.
 
Tre av fire elver var unnagjort, og nå stod den siste for tur - Vajavasselva. Denne gjør lite ut av seg på kartet, men i virkelighetens verden kan den være en stri tørn, og lett å undervurdere. Det var likevel uproblematisk å komme seg over i dag. Ved Vajavasselva traff vi for øvrig på kompisen til Osloborgeren, som kom bærende med tre fine ørreter, hvorav den ene var en skikkelig feit en. I dette folkerike området var det selvsagt også andre å se.
 
Ferden gikk videre i et lettgått landskap mot Jengelen, via de to JFF-hyttene, og utpå den store tangen nordvest i Jengelvatnet. Her slo vi leir på en morenerygg, med ei fin, lita sandstrand nedenfor. Også på den andre sida av ryggen gikk det bratt ned i vatnet. Etappen fra Viermavatnet til Jengelen var lang og innholdsrik. Mye måse å se ved Litj-Kjukkelen, noen vipefugler ble observert ved Kjukkelelva, og i Jengelvatnet la vi merke til 14 ender.
 
Som de foregående kveldene ble det også i kveld en stemningsfull avslutning på dagen. Etter mørkets frambrudd kom fullmånen opp over fjellranden og speilte seg i det blanke Jengelvatnet. Akkurat det samme gjorde planeten Jupiter. Kvelden var mild og fin og nærmest fullstendig vindstille. Rein og skjær idyll, med andre ord. Før vi tok kveld - for siste gang under årets Børgefjelltur - hørte vi at det gikk et lite steinras høyt oppe i Bleikarfjellet.