Fiasko i fjellet
Med fullpakkede sekker startet Jan og jeg på en ferd som skulle bringe oss langt inn i Børgefjell nasjonalpark. Planen var å tilbringe noen dager i denne flotte villmarka, slik vi gjorde påsken for to år siden. Men det ble bare med planen.
Ettersom veien innover Simskardet ikke var brøytet, ble vi nødt til å starte turen helt nede i Fiplingdalen. Greit nok - noen km lenger å gå, men i lett terreng. Det som bekymret oss mer var været, som viste seg noe ustabilt med yr og regnbyger, men vi satset på bedre forhold etter hvert. Innover Simskarddalen gikk det løyper, og vi traff på en del folk. At vi ikke var alene kom ikke som noen stor overraskelse, da området mellom de to Fiplingvatna har et av Helgelands største hyttefelter.
Innover skogen hadde det fuktige været skapt overvann enkelte steder, og vi ble tvunget til å gå i løkker rundt disse stedene. Men overalt var snøen tung og våt. Jeg kjente allerede at jeg slet med motivasjonen, men kunne ikke gi meg så lett. Kanskje ble det bedre når vi kom opp i høyfjellet? Skjønt - det var vel heller tvilsomt, da vi la merke til at det var uvanlig lite snø i fjellet.
Jan begynte også å tvile på om det var lurt å gjennomføre de ambisiøse turplanene våre - særlig da jeg kunne opplyse ham om at jeg ikke hadde tatt med sovepose på turen. I området der Golverskardelva renner ut i Simskardelva slo vi oss ned for å få i oss litt mat og drikke, og for å bli enige med oss selv om vi skulle fortsette eller ikke. I tillegg til regnbygene hadde det nå også begynt å blåse, og det suste godt i fjellskogen.
Mens vi gjorde kål på den første middagsrasjonen tok vi beslutningen - "vi snur!". Vi så det ikke som hensiktsmessig å fortsette da begge slet med motivasjonen. Dermed var det store Børgefjell-eventyret slutt allerede før vi hadde kommet oss til Simskardhytta! Tilbaketuren ned mot Fiplingdalen virket lang, og vi var vel preget av en viss tomhetsfølelse etter at vi hadde gitt opp. Likevel tror jeg at vi fattet riktig beslutning - alt tatt i betraktning.
Turrapporten er basert på en originaltekst fra 1999.
