helgetur.net 
- på tur i natur og kultur på Helgeland 
   Home      183 Middagstinden
 
Tur nr. 183 / 18. jun. 1999:
 
Middagstinden Brønnøy
          - fjelltopp med flaskepost 
 
 
 
 
Kartlink
 
 
 
  
 
 
nn 
 
Start:
14:25 
Framme: 
16:40 
Tilbake:
19:15
Vær:
Overskyet. Litt yr. Vind på toppen. 
 
 
 
 
Fjelltopp med flaskepost
  
Fra Brønnøysida av Tosentunnelen gikk jeg først et stykke langs veien, før jeg fortsatte oppover åsryggen Finnheia. Turmålet var den karakteristiske Middagstinden som ruver tusen meter over Tosbotn. Etter litt basking i skog kom jeg opp på snaufjellet, og fikk snart et nydelig skue innover Tosdalen, med Tosdalsvatnet liggende innerst i dalen. Skritt for skritt bar det oppover fjellsida, som heldigvis ikke var spesielt bratt, men til gjengjeld temmelig drøy.
 
Omsider var jeg oppe på fjellkammen, som ble fulgt noen hundre meter vestover til den staselige toppvarden (1.005 moh). 
 
 
 
 
Utover Tosen.
 
 
 
Det er bestandig en viss spenning forbundet med om det ligger bok i toppvarden eller ikke - i hvert fall på topper et stykke unna byene. Tilsynelatende var det ingen toppbok på Middagstinden, noe som i og for seg ikke var særlig overraskende. Men ved nærmere ettersyn fikk jeg se en gammel ølflaske som lå godt gjemt mellom steinene i varden. Etter litt om og men fikk jeg fiklet den fram, og jeg så at det lå en papirlapp på innsida.
 
Selv om en såpass flott tind som Middagstinden nok har hatt en god del besøk opp gjennom tidene, så var det kun noen få navn skrevet på lappen. Og da jeg fikk se datoene for navnetrekkene ble jeg lettere himmelfallen. Magne og Eli hadde vært på toppen allerede 19.07.1965. De neste og siste som hadde skrevet seg opp var Kyrre m.fl. - 25.07.1974. Lurte litt på om noen andre hadde lest denne "flaskeposten" de siste 25 årene, før jeg selv la ut en liten filmboks i varden med egne skriblerier.
 
 
 
 
Tosbotnet og Tosbotnøya sett fra Middagstinden.
 
 
 
I og med at jeg ikke kunne se bebyggelsen i Tosbotn fra toppen, grunnet et framstående fjellparti lenger ned, fant jeg ut at jeg ville følge fjellkammen et stykke videre vestover. Håpet var å få se bygda fra "oven". Og ganske riktig - etter en kort spasertur kom bygda innerst i Tosen til syne med bygninger, jorder, veier, bruer og kaier til syne - vel en kilometer under meg.
 
 
 
 
Bygda Tosbotn, innerst i Tosen.
 
 
 
Det litt fuktige været med til dels yr i lufta forbedret seg såpass at også fjerne fjell i horisontene ble synlige, f.eks. Vegafjellene. På vei nedover valgte jeg å gå mer eller mindre "straka vägen" ned mot Finnheia. En herlig og lett tilgjengelig topptur!
 
Turrapporten er basert på en originaltekst fra 1999.