helgetur.net 
- på tur i natur og kultur på Helgeland 
   Home      425 Boergefjellet 3
 
Tur nr. 425 / 1. - 4. aug. 2012:
 
Børgefjellet (Fremstvatnet) Hattfjelldal / Sverige
          Dag 3 - mot nye høyder
 
 
 
 
Kartlink
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
nn 
 
Dag 3: Rapestinden / Rainesklumpen / Rainesfjellet
Start:
12:15
Framme: 
13:45 (Rapestinden) / 15:20 (Rainesklumpen) / 17:50 (Rainesfjellet, Rr 205A)
Starttemperatur:
+ 15 * ca 
Vær:
Lettskyet / sol.
 
 
 
 
Mot nye høyder
 
Eureka! Kunne nesten ikke tro mine egne øyne da jeg våknet opp til sol og finvær. Som ved et trylleslag var det massive skydekket som lå og trykket langt ned i fjellsidene i går erstattet av en fullblods sommerdag i fjellheimen. Til og med vinden var borte! Riktignok hang det en ubetydelig liten tåkedott igjen i Rainesklumpen, men både Rapestinden og Rainesfjellet var skyfrie. Denne fullstendig endrede værsituasjonen var ensbetydende med å ta seg opp i høyfjellet for å bestige fjelltopper. 
 
 
Klikk på bildet for å forstørre. 
 
Jeg våkner opp til et praktfullt vær. 
 
 
 
Mens jeg i går hadde ønsket meg en dunjakke, ville det vært fint med shorts i dag. Jeg hadde ingen av delene, så jeg fikk klare meg uten. Etter frokost og kaffe la jeg i vei vestover med lett oppakning på ryggen. Målet var først og fremst å bestige Rapestinden, for så å følge Rainesfjellet østover mot grensen, der topp 1371 lå og fristet. Nå hadde den lille tåkedotten oppe i Rainesklumpen også forsvunnet, og prikken over i-en ville jo vært å også få med seg denne på veien.
 
 
Klikk på bildet for å forstørre.
 
Finvær i fjellet. 
 
 
 
Oppover fjellsida bar det - mot Rapestinden, som altså var første utfordring. Tenkte å følge en fjellrygg opp fra nordvest, men i stedet gikk jeg mer rett på fjellsida, som ikke virket altfor bratt. Fremstvatnet ble stadig lenger under meg, og det fikk en nydelig blåfarge fra den klare seinsommerhimmelen. På en snøbre like oppunder fjellryggen fikk jeg øye på vel 15 rein som la på sprang da de fikk teften av meg, og etter å ha tatt meg over nevnte snøbre var jeg oppe på den lettgåtte fjellryggen.  
 
 
Klikk på bildet for å forstørre. 
 
Et tilbakeblikk mot Fremstvatnet, på vei oppover fjellsida.
 
 
 
Det mektige Golvertindmassivet kom til syne i vest, og straks etter dukket selveste Kvigtinden opp i horisonten. Flott å se disse gamle kjempene igjen! Fjellryggen ble fulgt helt oppover mot toppen, og snart kunne jeg sette meg ned ved den vesle toppvarden og speide utover fjellheimen, som lå badet i sol. Rapestinden er den første toppen over 1.000 m som bestiges i år, og den første siden Saltfjellturen i fjor, så det var jammen meg på tide med en topptur igjen. 
 
 
Klikk på bildet for å forstørre. 
 
Golvertinden (1682 moh) kommer til syne i vest. 
 
 
 
 Klikk på bildet for å forstørre.
 
Straks etter gjør Kvigtinden (1699 moh) det samme.
 
 
 
 
 
 På toppen av Rapestinden (1302 moh).
 
 
 
 
Etter inntak av fast og flytende føde, i form av havrekjeks og fjellvann, var det på tide å fortsette toppraidet. Neste post på programmet var ingen ringere enn Rainesklumpen - en av det østlige Børgefjellets høyeste fjelltopper på 1450 moh. Jeg hadde bestemt meg for å plukke med meg denne, da jeg uansett måtte passere like oppunder toppen på veien videre. På Rainesklumpen hadde jeg vært tidligere, men det var hele 16 år siden, så det var på tide med en ny bestigning.
 
 
 
 
 
 
 Rainesklumpen i sikte.  
 
 
 
 
Nedover fra Rapestinden, i retning Rainesklumpen, var det usedvanlig slett og fint å gå. Men så begynte steinurda på vei oppover mot Rainesklumpen. Heldigvis var urda av det medgjørlige slaget, og den bød ikke på altfor store problemer. Tok meg oppover fra øst, før jeg helt på tampen nærmet meg toppunktet fra nordsida.
 
 
 
 
 
På toppen av Rainesklumpen (1450 moh) for første gang siden 1996. 
 
 
 
 
Utsikten var som forventet flott over store deler av Børgefjellet, men det lå fortsatt mye snø igjen. Tok den sedvanlige bilderunden horisonten rundt, før jeg tok en nærmere titt på en postkasse som var satt opp. Jeg antok at det lå ei toppbok av et eller annet slag i den, men der tok jeg feil. Det eneste som lå i postkassen var et refleksbånd!     
 
 
 
 
 
Rainesfjellet østover mot svenskegrensen.
 
 
 
 
Klikk på bildet for å forstørre.
 
Den langstrakte fjellsjøen Ranseren i sør.
 
 
 
 
Nå var planen å følge ryggen av Rainesfjellet vel 3,5 km østover mot riksrøys 205A (1371 moh). Etter å ha tatt meg ned fra Rainesklumpen var det bare å gå på! Det var mye stein bortover, men stedvis var det også fint terreng. I tjønn 1312 (ei av Børgefjells høyest beliggende) var det på tide å fylle opp vannflaska. Det var ikke særlig mange bekker å finne, så det gjaldt å benytte seg av de få kildene som tross alt finnes. 
 
 
 
Klikk på bildet for å forstørre. 
 
På vei over Rainesfjellet byr det seg en mulighet til å fylle opp vannflaska.
 
 
 
 
Klikk på bildet for å forstørre. 
 
Rainesklumpen blir stadig lenger bak meg.
 
 
 
 
Da jeg nærmet meg den østlige toppen av Rainesfjellet ble jeg noe usikker på om riksrøysa faktisk befant seg på den høyeste toppen, da det var to høydepunkter å velge mellom. Jeg kunne dessuten ikke se noen røys. Dermed "måtte" jeg først innom den sørlige toppen. Det angret jeg ikke på, for herfra hadde jeg et flott skue ned mot Ranseren. Deretter satte jeg kursen mot den nordlige toppen, der riksrøys 205A dukket opp som antatt.  
 
 
 
 
 
Dagens tredje topp, lengst øst på Rainesfjellet ved riksrøys 205A.
 
 
 
 
Tre selvstendige fjelltopper var nå i boks, hvorav to jeg aldri hadde vært på før, og det måtte jeg si meg strålende fornøyd med. Nå var det bare sjarmøretappen igjen, nemlig å skråne nedover fjellsida tilbake til teltleiren.
 
På vei over Rainesfjellet hadde jeg sett en flokk på 25 - 30 rein legge på flukt i retning Ranseren. Her i nordhellinga av fjellet kom jeg inn i et skikkelig rypeterreng. Ganske nøyaktig 50 ryper ble observert på vei nedover, og så mye rype på en og samme tur tilhører definitivt sjeldenhetene. Paradoksalt nok skjer det i en tid der alle er enige om at det er svært lite rype å se. Det stemmer nok, men her var altså det berømte unntaket som bekrefter regelen.
 
 
 
 
 
På vei nedover mot Fremstvatnet flyr det opp store mengder rype.
 
 
 
 
Nå var jeg spent på om fjellbekkene, som hørtes godt på lang avstand, ville by på problemer - særlig med tanke på snøsmeltingen som fortsatt pågikk i fjellet. Men disse var veldig greie å passere. La merke til to personer og en hund som holdt på å rigge seg til på sørsida av vatnet, og litt etter så jeg at et annet par var i ferd med å etablere seg nær vestenden - også disse med hund.
 
På vei mot teltet mitt kom jeg i prat med dette siste paret. Det viste seg at de var fra Mosjøen, og hadde for vane å gjøre en årlig tur til Fremstvatnet. De ti siste årene hadde de aldri sett så mye snø på denne årstida som i år. Det sier vel sitt! Mannen i følget stusset over at jeg ikke hadde fiskeutstyr med, så jeg måtte meddele at jeg ikke var særlig opptatt av hverken fiske eller fisk, men at det gikk an å nyte naturen for det. Og i dag hadde det jo blitt en solid fangst på tre fjelltopper!  
 
 
 
Klikk på bildet for å forstørre. 
 
Midnattsmåne og bålkos 895 moh. Mens månen er full nøyer jeg meg med et par glass konjakk.
 
 
 
 
Tilbake i leiren ble det middag, før jeg for ut og sanket tørrved til et kveldsbål. Det var i grunnen ganske enkelt å finne, da det vokste rikelig med vierkratt i området. Ved midnatt tente jeg bålet, som sakte men sikkert flammet opp i den mørke augustnatta. Fullmånen gjemte seg lenge bak omtrent den eneste godværsskyen som var å se på himmelen, men utpå natta lyste den sterkt, og ga gjenskinn i vannflata.
 
Natta var vakker og vindstille. På den andre sida av vatnet hørtes suset fra fjellbekken. Allerede i morra ble jeg nødt til å ta avskjed med Børgefjellet. Det var bare å innse. Den siste skvetten konjakk ble konsumert, før jeg tok kveld.