helgetur.net 
- på tur i natur og kultur på Helgeland 
   Home      475 Vaeroeya 4
 
Tur nr. 475 / 19. - 22. jun. 2015:
 
Værøya Værøy
          Dag 4 - mellom fjell og hjell
 
 
 
 
Kartlink
 
 
 
 
75 bilder uten tekst
 
 
 
 
 
 
 
nn 
 
Dag 4: Sørland
Avgang:
17:20 (Nordlandshagen)
Framme: 
21:00 (fergekaia, etter tur gjennom Sørland)
Vær:
Overskyet. Vind på Sørland.
 
 
 
 
Mellom fjell og hjell 
 
Dagen var kommet da vi måtte tilbake til Bodø. Et rått og kjølig vær hersket denne siste dagen på Værøya, men heldigvis var det ikke noe nedbør. Vi hadde dessuten fått sovet ut, uten at morgensola hadde tvunget oss opp tidlig. Nå var jeg virkelig glad for at jeg hadde fått tatt meg den fjellturen i går natt, fordi nå hang skodda grå og tjukk nedover fjellsida. Teltet med det nederlandske paret var borte, men nye folk kom til - bl.a. noen utenlandske surfere og en barnefamilie.
 
 
 
 
 
Den siste dagen på Værøya hersker det en hustrigere værtype. 
 
 
 
Klikk på bildet for å forstørre. 
 
Farvel til den fine sandstranda og Heimertussen.
 
 
 
Under frokosten kom en nysgjerrig måse og slo seg til ro i lag med oss. Den holdt et årvåkent blikk - spesielt på polarbrødene som ett etter ett ble fortært, og den fikk straks navnet "inspektøren". Det er jo en uskreven regel at man ikke skal mate måsen, men i dette tilfellet klarte vi ikke å dy oss, og rev av litt brød til den freidige skapningen. Telt og utstyr ble pakket, og så var det å ringe etter taxi. Men det skulle vise seg lettere sagt enn gjort, da jeg nesten måtte helt til sjokoladefabrikken for å få dekning.   
 
 
 
 
Inspektøren holder øye.
 
 
 
Drosjesjåføren fortalte villig om Værøysamfunnet. Til forskjell fra en del andre øysamfunn, så var værøyværingene godt fornøyde med kommunikasjonene. Så har de da også direkte helikopterrute til og fra fylkeshovedstaden. Dette med kommunesammenslåing opptok mange. De fleste innså nok at Værøy i framtida ville bli absorbert i en større kommune, men da var det et sterkere ønske om å tilhøre Bodø / Salten enn resten av Lofoten, som man "egentlig ikke hadde så mye med å gjøre", ifølge sjåføren.
 
Når det gjelder Røstværingene, så var de greie å ha å skylde på om ikke ting gikk som de skulle, sa han med glimt i øyet og på nordlendingers vis. Vi var nå kommet inn i tettbebyggelsen på Sørland, og taxisjåføren informerte oss om butikker og plasser å besøke fram til ferga gikk om noen timer. Beleilig var det at vi fikk deponert pikkpakket vårt i gangen på et leilighetskompleks i havneområdet, som polske gjestearbeidere så ut til å bruke. Her fikk dessuten Helle anledning til å ta seg en dusj.    
 
 
 
 
Mellom fjell og hjell.
 
 
 
Så var vi klare for å se oss litt om på Sørland. Selv om været i og for seg ikke var så verst, så blåste det temmelig friskt. Vi fulgte veien gjennom bebyggelsen, som like gjerne bestod av bolighus som fiskehjeller - et velkjent trekk ved de fleste fiskevær. Værøy er i dag et av landets største fiskevær. Av øyas vel 780 innbyggere er mange sysselsatt i tilknytning til fiskeriene - noe som er hovedårsaken til kommunens høye produktivitet (kilde: wikipedia.no).
 
De sterke handelsforbindelsene som Lofoten - og særlig Værøy og Røst - har hatt med de sør-europeiske landene gjennom tørrfiskhandelen, strekker seg mange hundre år tilbake i tid. Sannsynligvis helt tilbake til den venetianske adels- og handelsmannen Pietro Querini med sitt mannskap strandet på Sandøya i Røst en vinterdag i 1432. Vel tilbake i Venezia skrev Querini en utførlig beretning fra oppholdet i nord. I dag er Værøy og Røst vennskapskommuner med Venezia.
 
 
Klikk på bildet for å forstørre.  
 
Værøy og Venezia er i dag vennskapskommuner, basert på mange hundre år gamle handelsforbindelser.
 
 
 
Klikk på bildet for å forstørre.  
 
Sola skinner, men det blåser friskt.
 
 
 
Helle og jeg bestemte oss for å ta en nærmere titt på kirka her på Sørland - ikke minst for å få en pause fra vinden. Men aller først måtte vi rekke dagligvarebutikken før den stengte. På noen benker utenfor butikken inntok vi lunsjen, som i kulingen ble en noget utfordrende affære.
 
Værøy kirke på Sørland stod ferdig i 1939 og avlastet kirka på Nordland, som i mange sammenhenger hadde blitt for lita. I 1984 ble nykirka restaurert. Det var godt å komme innendørs en stakket stund, før vi igjen måtte ut i blesten.
 
 
Klikk på bildet for å forstørre.  
 
Værøy kirke så dagens lys i 1939.
 
 
 
Klikk på bildet for å forstørre.
 
Altertavla av K. E. Harr er fra 1999 - vel 570 år yngre enn alabastfigurene i kirka på Nordland.
 
 
 
Klikk på bildet for å forstørre.
 
Værøy har om lag 780 innbyggere, og de aller fleste er bosatt her på Sørland.
 
 
 
Tilbake i havneområdet var det å hente sakene og begi seg bortover mot fergekaia. Snart kunne vi gå om bord i ferga og sette oss til rette bak de svære panoramavinduene i akterenden. Mens vi inntok hvert vårt velsmakende måltid, så vi Værøya bli mindre og mindre.  
 
 
 
 
Den gassdrevne ferga MF Værøy tar oss trygt tilbake over Vestfjorden.
 
 
 
 
 
Værøya (t.v.) og Mosken svinner hen, og blir igjen til kulisser ute i havet.
 
 
 
 
 
Etterord:
Den 8. oktober 2015 - tidlig på morgenen - brant produksjonslokalene til Lofoten Sjokolade AS ned til grunnen. Mindre enn fire måneder etter at Helle og jeg besøkte sjokoladefabrikken, og kun ei uke etter at denne turrapporten ble publisert på helgetur.net, er fabrikken historie. Ingen liv gikk heldigvis tapt. Man får bare håpe at denne dramatiske hendelsen ikke er kroken på døra for den unike bedriften.
 
(Etterord er skrevet 8. oktober 2015, kl. 22:30.)