helgetur.net 
- på tur i natur og kultur på Helgeland 
   Home      084 Haustreisdalen 1
 
Tur nr. 84 / 27. - 28. jun. 1993:
 
Haustreisdalen (Søre Svartvatnet) Grane / Vefsn
          Dag 1 - på tur med Jan
 
 
 
 
Kartlink
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
nn 
 
Dag 1:
Start:
15:10
Framme: 
20:45
Starttemperatur:
+ 22 *
Vær:
Lettskyet / sol.
 
 
 
 
På tur med Jan
 
Da jeg avtjente førstegangstjenesten ved Andøya flystasjon ble jeg kjent med en turglad kar som hadde for vane å tilbringe deler av sommerferiene på Helgeland. Det viste seg nemlig at hans mor hadde sine røtter i Grane, mens faren var fra Vestvågøy i Lofoten. For min del hadde jeg en far fra Grane, mens mamma var født og oppvokst i Vestvågøy i Lofoten. Veldig spesielt! Halvannen måned etter at vi hadde dimittert fra militæret stod vi på terskelen til vår første felles overnattingstur - Haustreisdalen.
 
Fra Fallmoen, der Jan ferierte, la vi avgårde med hver vår fullpakkede sekk oppover mot Reinfjellet - til å begynne med langs en traktorvei, før det bar ut i terrenget. Det var varmt, og til stadighet måtte vi stoppe opp og slukke tørsten med friskt fjellvann. Oppover Reinfjellet ble det bedre å ta seg fram, da vi fikk fast fjell under sålene. Vi fulgte ikke den gamle farleia gjennom Fallmoskardet, men gikk på nordsida av dette, før vi dreide videre nordover mot Reinfjellets høyeste punkt, Blårapopynten (905 moh).
 
 
 
 
Halvgått løp - på toppen av Reinfjellet. 
 
 
 
Tross sin relativt lave høyde, hadde vi en vidstrakt utsikt fra toppen av Reinfjellet - ikke minst mot "Brurskankmassivet" og Vefsnfjorden. Etter en velfortjent pause ved toppvarden, som for øvrig var svært vaklevoren, fortsatte vi ferden nedover mot Haustreisdalen på den andre sida av fjellet. Det lå fortsatt store snøfelter her i østhellinga, og nede i dalen ble vi konfrontert med store og til dels våte myrer. Omsider kom vi ned til sørenden av søre Svartvatnet, og ved utløpet av Falldalsbekken slo vi leir.
 
 
 
 
 Det ligger fremdeles mye snø i østhellinga av Reinfjellet. I nordøst rager Brurskanken og Geittinden m.fl.
 
 
 
 
Selv om Haustreisdalen i stor grad er myrlendt, så framstod likevel leirstedet vi hadde funnet oss nokså innbydende. Det stod til og med en liten benk på stedet. Vi forsøkte så å tenne opp et bål, noe som var lettere sagt enn gjort. Den sure bjørkeveden brant dårlig, og til slutt måtte gassapparatet fram.
 
Det hadde blitt seint da middagen var fortært, men vi var på ingen måte rede til å ta kveld riktig ennå. Vi gikk et lite stykke langs vatnet, da vi like bortenfor teltene våre kom forbi en robåt. Den lå lagelig til i vannkanten, og vi bestemte oss for å "låne" den. Dermed la vi ut på en rotur mot nordenden av vatnet - en distanse på godt og vel 1,5 km. Svartvatnet lå som et speil, og det var i det hele tatt en stemningsfull sommerkveld i Haustreisdalen.
 
 
 
 
 
Praten går lett og ledig på roturen over Svartvatnet.
 
 
 
 
Plutselig får vi se en isklump ligge og duve i vannskorpa et stykke utpå vatnet. Dette stusset vi begge over, da det ikke fantes antydning til snø eller is nede i dalen for øvrig. Etter å ha vært i land i nordenden, og tråkket litt rundt i bjørkeskogen, bestemte vi oss for å sette kursen mot denne enslige isklumpen - som aldeles ikke var noen isklump, men et sauekadaver! Ved hjelp av ei av årene fikk vi dratt kadaveret inn mot land, før vi rodde videre og la fra oss båten slik vi hadde funnet den.