helgetur.net 
- på tur i natur og kultur på Helgeland 
   Home      158 Boergefjellet 2
 
Tur nr. 158 / 10. - 17. aug. 1997:
 
Børgefjellet (Viermavatnet) Hattfjelldal / Grane / Namsskogan / Røyrvik
          Dag 2 - dramatisk kamp mot vannmassene
 
 
 
 
Kartlink
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
nn 
 
Dag 2: Jengelskardvatnet - Blyvatnet
Start:
15:15
Framme: 
20:55
Vær:
Sol fra klar himmel - lettskyet / sol.
 
 
 
 
Dramatisk kamp mot vannmassene
  
Børgefjellet lå badet i sol da jeg stakk hodet ut av teltet, og ruskeværet fra i går var fullstendig forduftet. Perfekt! Selv om gårsdagens lange vandring unektelig kjentes i kroppen, så jeg likevel fram til dagens etappe. Jeg satset på å gå via Jengelvatnet til Blyvatnet - en høyst overkommelig strekning i kanten av flere vann på omtrent samme høyde. Én sky lå imidlertid i horisonten. Jeg måtte komme meg over Børgefjells største elv - Jengelvassdraget.     
 
 
 
 
På turens andre dag kommer godværet. 
 
 
 
Jeg drøyde det til godt utpå dagen før jeg kom meg i gang. Fulgte kanten av Jengelskardvatnet, rundet Jengelfjellet på nordsida, før Jengelvatnet kom til syne. På sørvestsida av sistnevnte vann fant jeg meg ei lita sandstrand, der dagens middag ble inntatt. Det nye gassapparatet fungerte aldeles utmerket. Fremdeles var været av ypperste merke, og etter en kopp svart kaffe følte jeg for å legge meg på rygg ei stund og bare la humla suse. Det store spørsmålet nå var om Jengelvassdraget lot seg krysse.
 
 
 
 
 Dagens etappe begynner pent og pyntlig med å gå langs kanten av Jengelskardvatnet mot Jengelen.
 
 
 
 
 
 
Jengelvatnet kommer til syne.
 
 
 
 
 
 
Middag og kaffe.
 
 
 
 
Et svakt, men ubehagelig drønn kunne fornemmes da jeg nærmet meg sørenden av Jengelvatnet. Lyden fra Jengelvassdraget - turens kritiske punkt - var ikke til å ta feil av. Fortsatt så jeg ikke elva, men jeg hadde en lei mistanke om at den kunne by på seriøse problemer. Jeg skulle få smertelig rett! Det var et grufullt syn som møtte meg. Elva fra Jengelen rant flomstor, og ikke pokker om jeg tok sjansen på å utfordre de strie vannmassene fra her jeg stod. Eneste håp var å følge bredden nedover et stykke.
 
Noen få hundre meter ovenfor Blyvatnet delte elva seg i tre løp. Selv om det fremdeles virket som en formidabel utfordring å komme seg over, bestemte jeg meg for å ta sjansen. Jeg trampet uti den store og strie elva, og lot det stå til! Jeg kom meg over, selv om vadingen neppe var forsvarlig. Til dels gikk flomvannet helt opp til skrittet. De tre elveløpene ble krysset hele elleve ganger. Først med fiskestanga og fjellskoene (gummistøvler ble brukt under vadingen), deretter med ryggsekken og soveposen.
 
Bataljen tok på, men nå stod det kun igjen å finne seg en egnet teltplass. Denne fant jeg på en liten høyde, vel 500 m fra innoset av Blyvatnet. Møtte på fire fjellvandrere like etter at elva var krysset. De hadde vært oppe ved Litj-Kjukkelen, og fortalte at de hadde sett meg kjempe med vannmassene. På kvelden, etter at mørket hadde senket seg, ble det veldig vakkert. Jupiter skinte klart på sørhimmelen - så klart at det gav gjenskinn i Blyvatnet.