helgetur.net 
- på tur i natur og kultur på Helgeland 
   Home      158 Boergefjellet 4
 
Tur nr. 158 / 10. - 17. aug. 1997:
 
Børgefjellet (Viermavatnet) Hattfjelldal / Grane / Namsskogan / Røyrvik
          Dag 4 - fjellfantene forenes
 
 
 
 
Kartlink
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
nn 
 
Dag 4: Oddvatnet - Viermavatnet
Start:
12:50
Framme: 
17:50
Vær:
Delvis skyet / sol.
 
 
 
 
Fjellfantene forenes
 
Før jeg tok avskjed med Oddvatnet passerte et følge på fem personer østsida av vatnet. Ikke så overraskende, da vatnet ligger midt i leia for ei av Børgefjells mest populære vandreruter - nemlig den fra Namsvatnet mot Gaukaren og Litj-Kjukkelen.
 
Været var slettes ikke så ille da jeg var klar til start. I dag skulle jeg ta meg oppover mot Viermavatnet, der jeg etter planen skulle treffe turkamerat Jan. Der skulle vi også slå oss til ro noen døgn, og kun ta dagsturer med lette sekker. Jeg gledet meg til litt selskap, og det skulle bli spennende å høre hvordan Jan hadde hatt det underveis.
 
 
 
 
Tunnurfjellet - lettgått og frodig.
 
 
 
Jeg fulgte Tunnurfjellets østside nordover, før Gaukarelva måtte krysses. Elva er i realiteten ikke annet enn en stor bekk, og den bød da heller ikke på noen slags problemer. Deretter skrådde jeg nedover mot Viermadalen, et godt stykke over skoggrensen. Helt ned mot Vierma gikk jeg imidlertid ikke før jeg var omtrent på fylkesgrensen. Det ble middag på elvebredden, før jeg vasset over elva. Vierma var nokså kurant å krysse, selv om jeg måtte på med gummistøvlene.  
 
 
 
 
 Etter hvert beveger jeg meg ned i Viermadalen.
 
 
 
 
Gikk langs elva de siste par kilometerne, før jeg med ett hadde Viermavatnet foran meg. Endelig framme! Jeg var spent på om Jan hadde kommet. Kunne ikke se teltet hans noen steder, men det var for tidlig å konkludere med noe som helst. Jeg syntes jeg kunne ane ei sandstrand i den andre enden av vatnet, så jeg bestemte meg for å sette kursen dit, i håp om at stedet var egnet som teltplass. Dermed fortsatte jeg langs østsida av vatnet mot stranda.
 
 
 
 
 
Vierma er ikke akkurat fryktinngytende stor.
 
 
 
 
 
 
Endelig - Viermavatnet!
 
 
 
 
Stranda viste seg innbydende, og like bak var det et ypperlig sted å sette opp teltet. Ingen tvil - her ville jeg slå meg til ro! Lurte litt på hvorfor Jan ikke hadde kommet, men det hadde vel sikkert sin grunn. Kort tid etter kom imidlertid Jan. Det viste seg at han var på vei tilbake fra en dagstur i Viermafjellet, øst for vatnet, og at han hadde kommet allerede i går. Teltet hadde han slått opp på vestsida, men da han så hvor vakkert det var her ved stranda, bestemte han seg for å hente teltet og komme hit.
 
Litt seinere på kvelden tok vi oss en kort tur videre oppover langs Vierma, ovenfor vatnet. Det var godt synlige spor etter motorsykkelkjøring langs elvebredden. Vi la også merke til ei hytte som ikke var avmerket på kartet oppå en høyde. Mot natt senket skydekket seg nedover fjellsidene, og det ble et noe hustrig vestavær.