Tur nr. 187 / 5. - 15. aug. 1999:

 

Børgefjellet (Store Kjukkelen) Grane / Hattfjelldal

          Dag 2 - utenom allfarvei

 

 

Utenom allfarvei 

 

Stod opp til sol og finvær. Mens jeg satt og spiste frokost kom det gående tre personer fra sør, som fisket seg bortover strendene - én langs vestsida av vatnet og de to andre langs østsida. Folkene i teltet var her fremdeles, så jeg. Det hadde allerede blitt langt på dag før jeg omsider kom meg av gårde, men det gjorde meg lite ettersom dagens etappe ikke var særlig lang. I dag skulle jeg fortsette sørover mot nedre Rørskardvatnet, via de øvre deler av Storelvdalen og opp mot et lite navnløst vatn (954 moh). 

 

 

La merke til noen rein på en liten snøflekk øverst i Rørskardaksla før jeg begynte å gå. Dessverre hadde jeg pådratt meg en lei hodepine som vedvarte mesteparten av dagen, men det var ikke verre enn at jeg klarte å nyte turen. Fra øvre Rørskardvatnet, som ligger i nærheten av vannskillet, begynner terrenget å helle nedover videre mot sør. De vel to km mot nedre Rørskardvatnet gikk i et lettgått landskap, og det tok ikke lange stunda før jeg befant meg ved bredden. Konstaterte at teltet jeg så i går nå var borte.

 

 

Retningen endret seg til mer østlig da jeg tok til å følge bekken fra utløpet, nedover mot Storelvdalen. Dette vel 15 km lange dalføret som strekker seg langs vestgrensen av nasjonalparken sørover mot Namskroken er kjent for sine store myrpartier. Men helt øverst i dalen, dit jeg nå var på tur, så det helt annerledes ut. Et delta-lignende landskap (muligens dannet i slutten av siste istid vha smeltevann som har munnet ut i en isdemt sjø) kom til syne, og landskapet bar preg av store sand- og leiravsetninger.

 

 

Det var nå blitt såpass seint på dag at det var på tide med middag, så jeg fant meg et velegnet sted til formålet og gikk i gang. Ei lita stund seinere var jeg på farten igjen. Ferden videre gikk rett østover - først over noen gressletter, morenehauger og bekker, før jeg startet på den småbratte oppstigningen mot det navnløse vatnet (954 moh), som altså var dagens turmål. I disse traktene (mellom Krokskardet i nord og Storelvdalen / Dorrekskardet i sør var det en god del rein å se).

 

 

Klokka var åtte på kvelden da jeg kom fram. Det lille vatnet var nærmest fullstendig omgitt av steinurd, men på en liten haug så jeg at det var mulig å sette opp teltet. Lurte litt på hvor mange Børgefjelltravere som egentlig ferdes her, da ruta jeg hadde lagt opp til neppe kan sies å være den mest logiske østover. Men nettopp derfor hadde jeg lyst å vandre her - "off the beaten track". Utenom allfarvei. Her, i dette ødslige landskapet, skulle jeg til og med slå meg til ro for kvelden.

 

Men før jeg tok kveld fant jeg ut at jeg ville opp på en nærliggende fjelltopp, nemlig topp 1.131 rett ovenfor teltet. Nøyaktig en time etter at jeg ankom vatnet befant jeg meg på toppen. Herfra hadde jeg en vid utsikt - særlig mot Bindalsfjella i vest og store Børgefjell i øst. Rett nedenfor toppen, mot nord, hadde jeg det usedvanlig golde og i stor grad vegetasjonsløse Krokskardet og området rundt Krokvatnet. Disse navnene er utelatt fra de vanlige M711-kartene, men står oppført i eldre kartutgaver. 

 

 

Åtte ryper ble for øvrig observert på denne avstikkeren opp i høyden, før jeg satte kursen nedover mot teltet igjen. Kveldssola skinte fortsatt i høyfjellet, men nede ved vatnet var det nå blitt ganske skyggefullt. Jeg måtte selvsagt prøvesmake konjakken før jeg gikk til ro, og den holdt definitivt mål! Gikk litt langs den steinete stranda, og lot meg fascinere av landskapet med det bratte Gaksfjellet på sørsida av vatnet. I morgen på denne tida satset jeg på å være framme ved selveste Stor-Kjukkelen.