helgetur.net 
- på tur i natur og kultur på Helgeland 
   Home      425 Boergefjellet 1
 
Tur nr. 425 / 1. - 4. aug. 2012:
 
Børgefjellet (Fremstvatnet) Hattfjelldal / Sverige
          Dag 1 - i Václav Mareks fotspor
 
 
 
 
Kartlink
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
nn 
 
Dag 1: Harvasstua - Fremstvatnet
Start:
15:05
Framme: 
19:05
Starttemperatur:
+ 12 * ca 
Vær:
Overskyet. Yr og regnbyger. Vind på snaufjellet.
 
 
 
 
I Václav Mareks fotspor
 
Hele seks år hadde gått siden sist jeg var i Børgefjellet, og abstinensen var til å ta og føle på. For riktig å komme i villmarksmodus hadde jeg kvelden i forveien sett programmet Børgefjell - vidde og vandring, sendt på NRK nyttårsaften 1989, som jeg hadde lagret på en gammel og støvete VHS-kassett. I tillegg hadde jeg lånt boka Kampen mot villmarka av M. Fønhus - én av to romaner om de første nybyggerne i Susendalen som kom fra Østlandet og Trøndelag tidlig på 1800-tallet, og deres kamp for å berge seg.
 
Etter å ha fått skyss innover Susendalen og helt til veis ende ved Harvasstua, var jeg endelig klar til start. Sekken veide kun 24 kg, og føltes ikke tung da jeg labbet av sted langs en grusvei sørover. Det skulle da også bare mangle, da jeg bare skulle tilbringe drøyt tre døgn i nasjonalparken.   
 
 
 
 
Endelig på vei til Børgefjellet igjen. 
 
 
 
Det var ikke bru over Harvassbekken, men det bød likevel ikke på nevneverdige problemer å forsere den. Etter vel to kilometers vandring langs vei var jeg på Svartvollan, og veien opphørte. Videre var det en tørr og fin sti som slynget seg oppover bjørkeskogen langs Skibekken (Galperejohke).
 
 
 
 
Over steppene. 
 
 
 
 
 
Inn i bjørkeskogen på en tørr og fin sti.
 
 
 
Ved reingjerdet (for øvrig det samme gjerdet som strekker seg gjennom hele nasjonalparken) tok jeg av fra stien og gikk mellom noen morenehauger oppover mot snaufjellet. Jeg var ikke før kommet over skoggrensen før det blåste opp, samtidig som en lett regnbyge kom feiende inn, og det ble straks hustrigere. På den positive siden forsvant alt av mygg, som det hadde vært litt av nede i skogen. 
 
 
 
 
Over skoggrensen blir terrenget mer oversiktlig. Men været friskner til.
 
 
 
Jeg fortsatte på østsida av fjelltoppen Galperentjahke langs ei tjønn, og snart fikk jeg fri sikt innover mot Rainesmassivet. Eller rettere sagt - mangel på sikt. Det så fryktelig grått ut innover Børgefjellet, i tillegg til at det lå betydelige mengder snø i fjellsidene.
 
 
 
 
Ei navnløs fjelltjønn passeres.
 
 
 
 
 
 Det ser grått og vinterlig ut innover fjellene.
 
 
 
 
Passerte Riksrøys 206A (etablert i 1930), før jeg fortsatte over noen flate myrstrekninger. Selv om været ikke var det beste, var det et enkelt landskap å ferdes i. I det hele tatt var det fint å være på "langtur" igjen. Huset hadde jeg på ryggen, så jeg kunne i og for seg slå meg ned hvor jeg ville. Men å slå meg til ro noe annet sted enn ved Fremstvatnet var nok likevel lite aktuelt.
 
Tenkte litt på tsjekkeren Václav Marek (1908 - 1994), som kom til Susendalen i 1933 for å studere de etniske og kulturelle problemstillingene i forholdet mellom nordmenn og samer (kilde: nb.no), og ble der like godt i 15 år! Han levde bl.a. som gårdsarbeider, reingjeter, jeger og fangstmann, og foretok utallige turer i fjellene sør for Susendalen, bl.a. i det området som jeg nå vandret gjennom. I 1992 ble for øvrig Mareks bok, Samene i Susendalen, oversatt fra tsjekkisk til norsk og utgitt i Norge.
 
 
 
Klikk på bildet for å forstørre. 
 
 
 Riksrøys 206A.
 
 
 
 
I vest viste det seg med ett en flokk på 60 - 70 rein som sprang bortetter slettene, og da jeg passerte Skibekktjønna like etter, observerte jeg en mindre flokk i øst.
 
Ei ny riksrøys kom til syne - den såkalte Fremjokksrøysa (Rr 206), som er ei av de opprinnelige fra grenseoppgangen mellom Danmark-Norge og Sverige i 1760. Det er for øvrig viet et helt kapittel i 2011-utgaven av årboka for Vefsn, Grane og Hattfjelldal - Far etter fedrane - om riksrøyser i distriktet. (Alf Skogmo: Grensemerking i 1760 og 1761) - en inngående artikkel som bl.a. omfatter krav til utforming og plassering av røysene, topografiske utfordringer, opprinnelige navn, samt diverse anekdoter.
 
 
 
 
 
Fremjokksrøysa er ei av de opprinnelige riksrøysene mellom Danmark-Norge og Sverige, bygget i 1760. 
 
 
 
 
Fra riksrøysa kunne jeg se rett ned på Fremstvatnet, og nå var det bare å ta seg ned den siste bakken før jeg var framme. Det var spesielt å se dette vatnet igjen for første gang på 16 år. I 1996, da Børgefjellturen gikk til Ranseren, hadde jeg min første overnatting ved nettopp Fremstvatnet.
 
 
 
 
 
Fremme ved Fremstvatnet!
 
 
 
 
Vel nede ved vatnet (890 moh) la jeg merke til at det var mange tuer langs strendene, og egentlig ikke så mange teltplasser å velge i. Den beste syntes jeg var på toppen av en liten morenehaug, og selv om det blåste litt bestemte jeg meg for dette alternativet. Jeg befant meg så å si på riksgrensen - ifølge kartet på den "riktige" sida av grensen, vel å merke. Små piskende regnbyger kom og gikk, men det verste var at det blåste. Etter lettere håndgemeng med naturkreftene fikk jeg imidlertid opp teltet.
 
 
 
 
 
Etter mye om og men er huset på plass.
 
 
 
 
Inne i teltet var det å gå i gang med den sedvanlige prosedyren med å rulle ut liggeunderlag og sovepose, pakke omhyggelig ut av sekken, skifte til tørt og gå i gang med middagslagingen. I dag stod den klassiske bolognesegryta på menyen. Deretter krøp jeg ned i soveposen med nykokt kaffe og firkløver ved min side, og gikk i gang med notater og lesing. Oppdaget at Fønhus-boka jeg hadde lånt var første opplag. Ikke bare var romanen fra 1946 - den fysiske boka var fra samme år. Spesielt!
 
Det var en konstant kuling fra sør, og det var kjølig og friskt. Angret på at jeg ikke hadde tatt med meg en dunjakke, men jeg fikk klare meg med det jeg hadde av klær. Regnbygene derimot forsvant utover kvelden, og til dels store flak av klar himmel viste seg. Utpå seinkvelden kom fullmånen fram mens skyene hastet forbi. Jeg måtte prøvesmake konjakken jeg hadde med, og gikk inn i teltet og hentet miniatyr-konjakkglasset, som ble fyllt til randen.  
 
 
 
Klikk på bildet for å forstørre. 
 
Fullmånen skinner ned på fjellvatnet.
 
 
 
 
Endelig var jeg i Børgefjellet igjen! Selv om Fremstvatnet (eller Fremstsjön som vatnet heter på svensk) ligger i det nordøstre hjørnet av nasjonalparken, og på en måte er avskåret fra resten av parken pga det høye Rainesfjellet, så er det likefullt Børgefjellet. Området skal være et av de tørreste på hele Helgeland. Likevel lå det snøfonner nesten helt ned mot vannflata, noe som vitnet om en snørik vinter og en kjølig sommer. Utpå natta løyet vinden, og vindsuset ble ersatattet med lyden av rolige bølgeskvulp.