helgetur.net 
- på tur i natur og kultur på Helgeland 
   Home      482 Saltfjellet 4
 
Tur nr. 482 / 17. - 21. aug. 2015:
 
Saltfjellet (Semskdalen) Rana / Saltdal
          Dag 4 - brent barn skyr ilden
 
 
 
 
Kartlink
 
 

 
 
 
 
 
 
 
 
nn 
 
Dag 4: Semskdalen
Vær:
Sol fra klar himmel.
 
 
 
 
Brent barn skyr ilden

Ikke mye å skrive hjem om fra den 20. august, annet enn at jeg rett og slett måtte gå i dekning for den intense sola. Under normale omstendigheter ville jeg selvsagt vært glad for det gode været, og det er da utvilsomt vakkert i fjellheimen når sola stråler fra en skyfri himmel. Men i og med at jeg gjorde genistreken å glemme solkremen, var jeg nå blitt såpass solbrent at jeg så meg nødt til å iverksette tiltak. Nå var det særlig føttene som var rammet, og jeg tvang meg selv til å gå med bukse utendørs.     
 
 
Klikk på bildet for å forstørre. 
 
I dekning for sola.
 
 
 
Den opprinnelige planen for dagen var å bestige de to fjelltoppene som på samisk heter Fiehtarbáhkko, sør for Semskdalen, og som på norsk har fått det lite fantasifulle navnet Fetterbakk. Men allerede i går bestemte jeg meg for å nøye meg med kun en av toppene. Nå var situasjonen den at solbrentheten la en demper på lysten til å vandre i fjellet, og jeg vurderte om det virkelig var verdt å utsette meg for ytterligere ubehag. Litt utpå dagen fattet jeg beslutningen - dagen i dag fikk bli en hviledag.
 
 
 
 
Dagens lengste utflukt blir på ca 50 meter - til en morenehaug på sørsida av Semska.
 
 
 
Noen små rusleturer ble det ut i solsteiken for å gjøre nødvendige gjøremål, men utenom dette ble store deler av dagen tilbrakt i teltet. Det var varmt, men samtidig godt å slippe unna de sviende solstrålene. Utpå ettermiddagen, da sola ikke var så intens lenger, gikk jeg over Semska og oppunder en markant morenehaug på den andre sida av elva. Her var det deilig skyggefullt, selv om mygga gjorde sitt ytterste for å bryte idyllen.  
 
 
 
 
 En utfordrende værsituasjon.
 
 
 
 
Omsider forsvant sola bak en av de to markante toppene på sørsida av dalen. Dette skjedde omtrent samtidig med at en bleik måne kom til syne over den andre toppen. Nå på kvelden gikk det an å oppholde seg utendørs. Lufta ble svalere, og mygga var på langt nær like hissig.
 
I ti-tida, mens jeg lå med hodelykta og leste inne i teltet, hørte jeg plutselig bjeller på utsida. Var det rein? Jeg stakk hodet ut, og ganske riktig - i halvmørket fikk jeg se en ansamling på vel 15 rein, 30 - 40 meter unna teltet. Et og annet grynt kunne høres, før de firbeinte rolig trakk seg tilbake.